Mens jeg venter på 🌧

Hallo.

Hvordan har dere det? Kan tenke meg noen av dere nyter varmen og sommer, mens andre kanskje synes den er litt vel varm. Jeg blir glad når jeg ser mennesker sitte ute på restaurant med en kald drink og ler i hverandres selskap. Akkurat i det øyeblikket, ser det ut som de lever her og nå.. Du vet, fredelig. Uten bekymringer for hva som ellers foregår i livene deres. Jeg har sett dem over alt i sommer, spesielt en varm lørdag på Tønsberg brygge. Jeg var der i forbindelse med bedriften Kim og noen kompiser har startet – en slags promotering og salgs-stand på Slottsfjellfestivalen. Etter å ha stått en del timer i solen, samt frakting av varebil med utstyr til standen, kjøpte jeg med noen cider som jeg helte i plastkopper. Èn dag barnefri, ærlig talt.. La meg nyte. Jeg ble søvnig når vi skulle rigge ned og la meg inn på hotell. Da festivalen skulle starte og de store artistene skulle ha sine show – lå jeg i senga på hotell med ipad og pepsi max. Jeg følte meg skuffet over å ikke kunne nyte festival og barnefri med å ta seg noen øl og være med venner, men en hotellseng uten en by med fulle folk passet meg bedre. Når jeg tenker meg om, var jeg den personen for noen år tilbake. Som gjerne satt i timesvis med bestisen min på restaurant og fniste over en flaske vin eller to. Jeg elsket festival og kan jo nesten bare le når jeg tenker over hvor ung og gøyalt jeg hadde det på slottsfjell for 7 år siden.. Men jeg var ikke noe mere lykkelig. Jeg har bare andre prioriteringer. Og selvom jeg burde kunne ha det gøy likevel, når muligheten byr seg, velger jeg stillhet og søvn. Jeg velger ro. Akkurat som i dag. Den varte i 2 min, fordi den var helt for meg selv. Jeg lå i langflat i havet og hørte lydene fra havets bunn. Stillhet. Det er øyeblikk jeg tar med meg – for meg selv. Å ligge langflat i vannet og høre seg selv puste. Etter to minutter svømte jeg innovet mot land fordi jeg ville se til Levi. Stemoren min satt med han under parasollen og han koste seg. Angrer derfor litt for at jeg ikke lå sånn i fem-ti minutter til.. Neste gang skal jeg gjøre det.

Det har skjedd mye denne sommeren. Og en dag vil jeg skrive om det. Bloggen er en dagbok og dagboken har vært tomme for ark, kan man si. Handle først, deretter føle og uttrykke. Jeg har bare handlet og følt. Jeg skal uttrykke senere..

Levi er 1 år på mandag. 1 helt år har snart gått. Det mest fantastiske og traumatiserende året i livet mitt. Levi har det strålenee, men jeg trenger hjelp til å bearbeide. Ærlig, men sant. Det beste av alt er at Levi har begynt på medisiner som hjelper mot diverse (refluks, fortykning i drikke), c-pap om natten (oksygentilførsel for hjelp av søvnapnè) som han nekter å bruke da vel og merke. Kanskje det blir en operasjon om noen måneder. Det er faktisk fint, selvom det føles litt rart ut å bruke det ordet. For all den energien og tiden jeg har brukt på å finne ut hva som har vært med Levi, har lønt seg. For nå får han det han trenger. Jeg kunne blitt lege ass. Men da måtte jeg klart å sette følelser til side, noe jeg er ekstremt dårlig på.

Gleder meg til å vise dere og fortelle dere gradvis hvordan sommeren har vært. Ingen lang ferie, ingen stor ro. Jeg gleder meg til høsten og lurer på hva den bringer🍃🍁🍂Levi er like fornøyd uansett, for man trenger ikke så mye mer enn kjærlighet og omsorg for å være fornøyd – og det får han i bøttevis. Tenk at jeg skal få være mammaen hans resten av livet og at alt som betyr noe for meg, er at han har det bra. Jeg hadde gjort alt èn gang til – selvom jeg i perioder har følt at jeg vil være stresset og redd resten av livet, noe som har gjort meg sliten. Jeg har blitt spurt om jeg hadde valgt å ta bort om jeg hadde fått vite at jeg var gravid igjen og at barnet i magen hadde downs syndrom. Noen dager sier jeg ja, andre dager sier jeg; aldri. Jeg kunne takket nei til alle bekymringer, men jeg kunne aldri sagt nei til en ny Levi. Jeg tror han kom til oss fordi han skulle komme, og jeg tror og håper at høyere makter ga meg denne lille gutten i gave. En gave som jeg følelsesmessig skal mestre – og som jeg skal lære av. Patience is bliss.

Jente/26/Oslo. I magen min har jeg en liten gutt som snart skal få hilse på verden. Sent i svangerskapet fikk vi vite at han har et ekstra kromosom 21 - downs syndrom. Han har også en hjertefeil som gjør at han må gjennom en åpen hjerteoperasjon etter han er født. På denne bloggen vil jeg dele tanker rundt det å bli mor for første gang - til en som er litt annerledes.
Posts created 112

8 thoughts on “Mens jeg venter på 🌧

  1. Åååh fine Levi 💙 Endelig kom det ett nytt innlegg🙏🏼😊 Vært innom hver dag for å se om du har skrevet noe 😘 Gratulerer igjen med Levi på 1 års dagen og gratulerer til mamma og pappa ❤️

  2. Godt å høre at kroppen din forteller deg om hvilke prioriteringer du bør velge, og at du følger den.
    Håper du har hatt en god sommer, og at dere alle får en flott høst jenta mi 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top