Sommerferie

Hello diary.

Lenge sia sist as always

Jeg får ikke tid til å skrive. Jeg savner å skrive. Dagene går i ett. Men jeg savner det.

Sommerferien er her og jeg er skuffa over været, men hjelper ikke å sutre selvom jeg ikke klarer å klappe igjen om det til tider. I fjor dro jeg med Levi til Spania og selvom det var deilig med mer stabilt vær må jeg være ærlig og si at den ferien tok mer energi av meg enn jeg trodde. Å se for seg en solseng og bok var bortkasta tanker når realiteten er at min aktive sønn ikke var hypp på å ta det rolig i det hele tatt. Godt han er aktiv og elsker vann, men det gir hvertfall ikke rom for solseng og bok

Levi trives best i mindre folkemengder, noe jeg egentlig synes er deilig. Dette har jeg funnet ut de siste årene og velger derfor å la oss utforske det som er rundt oss uten mennesker overalt. Oslo er Oslo og vi lever med folk rundt oss i hverdagen konstant, så ferie burde være ferie – ro og store plasser rundt oss. Godt vi har hytta Den lille hytta på 45 kvm har gitt oss uendelige minner. Å være ute der er midt i blinken for han! Synd det skal regne en del, men vi får gjøre det beste ut av det

For øyeblikket sitter jeg på toget. Jeg har nemlig fått meg kjæreste. Jeg som skulle leve med Levi alene resten av livet. Endret seg plutselig ass. Han er fantastisk seff Verdens flinkeste med Levi også! Og sterk, så jeg kan avvenne den vogna! Også ern rolig, i motsetning til meg. Perfekt match! Han har bare å være med meg resten av livet ass. Han sier så og jeg er meget takknemlig

Levi blir skolegutt til høsten! Tenk det a. Det gjør denne bloggen snart syv år gammel. Kanke slette den, for mange kommentarer på den – av min største bloggfan og mormor, som ikke er på jorda lenger Noen ganger later jeg som jeg skriver til henne her inne, at hun fortsatt går inn og leser den liksom.. Sikkert merkelig, men da blir jeg glad på en måte. Gjør at jeg vil skrive mer.. Savner deg, mommo. Skal skrive om Levi til deg her, jeg.

Grugleder meg til forandringer i hverdagen dog. Er ikke så god på det, men har ikke no valg. Har jo vært en forandring de siste årene da jeg begynte på ny utdanning med skolesamlinger hver måned. Da har Levi og jeg plutselig vært fra hverandre noen dager. Ettee første semester klarte jeg å godta avstanden mellom oss. Men det var tøft, vi har jo vært som lim i alle år, han og jeg.

Så nå sitter jeg på toget, som skrevet. Jeg skal til Trysil. Alene. Uten Levi. Jeg skal puste litt. Sove lenge. Også kommer vel kjæresten min til å dra meg med ut i skogen. Bra for hodet og helsa, men han må sikkert stoppe litt opp og vente på meg. Jeg har ikke kondisjon, selvom man skulle tro noe annet etter alle løpeøkter jeg har hatt – for å ta igjen Levi

Meeen, skal holde innlegget kort. Selvom det sikkert er godt for dere å lese noe mer spennende enn å scrolle på Instagram Det hadde du hvertfall syntes, mommo.

Vi skrives!

S