Hei!
Lenge siden sist. Jeg elsker å uttrykke meg via tekst, men jeg trenger et råd fra akkurat deg som leser.
De siste fire årene har jeg vært usikker på om jeg skal slette bloggen. Det er et dilemma det der, for da jeg startet den og den ble så populær som den gjorde et øyeblikk, tenkte jeg at jeg faktisk kunne levd av dette økonomisk. Jeg fikk reklametilbud og tjo og hei, men måtte takke nei da jeg gikk i pleiepenger. Jeg går fortsatt i pleiepenger den dag i dag og jeg er veldig glad jeg aldri ble bitt av basillen. Det er så mange influencere der ute og jeg kunne ALDRI klart å ha en jobb hvor jeg er knyttet til alle mulige plattformer – instagram, snapchat, facebook osv. Jeg setter av tid til det selv, men jeg blir veldig sliten i hodet. Det er som om hjernen min får for mye informasjon på én gang og det er som regel ingenting av det jeg ser på som jeg synes var minneverdig å se/høre på. Jeg blir så influenca også vet du, jeg går på alt de vil selge meg. Lurer på hvor mye penger jeg har brukt de siste årene på TULL fordi en eller annen influencer har solgt meg et eller annet som jeg sannsynligvis aldri vil bruke. Jeg merker at timeplanen minn er for full for slik tidsfordriv.
Det har vært mye klaging her de siste årene, noe som jeg har tenkt litt på. Men samtidig har det vært godt å skrive om det også, da det ikke er et rettferdig rettssystem for mennesker som har et særskilt behov. Jeg har jo kjempet en kamp i nå ca to år, for å kunne få bruke personlig assistanse. Avlag på avslag, innhenting av dokumenter, vedtak, statsforvaltere, NAV, søknader om det ene og/eller det andre, pleiepenger osv. Jeg kan nå meddele at den lange kampen er over. Jeg har fått innvilget BPA! (Innebærer assistanse for Levi slik at han få bestemme hva han vil gjøre, men også assistanse for meg i ulike former slik at jeg kan få tid til annet enn å slite meg ut. Jeg er så lettet for dette. Livet mitt vil forandre seg til det drastiske nå. Jeg kan begynne å ta vare på meg selv på det “dype” plan, haha.
Jeg ser ikke så mange venninner lengre, alle har jo fått sitt eget liv med barn eller lignende. Jeg opplever skuffelse over noen av de, og andre forstår jeg veldig godt. Levi er annerledes og han krever mer. Det er derfor jeg skal bruke min fritid til å bli kjent med meg selv og gjøre ting alene. Jeg føler jeg nå skal bli kjent med meg selv på nytt, etter åtte år med konstant autopilot. Jeg elsker det og det er vemodig å plutselig skulle la noen andre ta hånd om barnet ditt – i min natur som kvinne føles det bare feil.
Jeg har nå hatt to hele helger med fri siden jeg fikk dette vedtaket 23 juni 2025. Den første gangen sov jeg hos pappa en natt, deretter hos mamma. Jeg ville være i nærheten tilfelle Levi skulle få en reaksjon. Den andre helgen dro jeg faktisk hjem til oss, selvom assistenten var på jobb😅 Jeg savnet Levi så mye. Da fikk jeg en fin oppdatering av assistenten om hva de hadde gjort – før hun hjalp meg å vaske kjøleskapet. Det var veldig hyggelig å bli bedre kjent med henne også. Jeg dro da nesten assistent kom som skulle ha han på natta – dette er nok fordi denne assistenten kjenner Levi fra før og våre rutiner hjemme. Levi sa bare: “Ha det mamma” og smilte da jeg dro. JEG satt og gråt i bilen på vei hjem igjen til mamma, mens Levi levde sitt beste liv med assistentene sine. ENDELIG har jeg klart det, dere!
Men her kommer spørsmålet til deg: Skal jeg slette bloggen?
Jeg gikk inn for å sjekke om noen hadde vært her inne og jeg ble sjokkert igjen. Over 200 mennesker har vært inne den siste uken for å se om jeg har skrevet noe. Jeg får da dårlig samvittighet. Å skrive har alltid vært en hobby jeg elsker. Det å vise bilder av Levi er noe jeg plutselig har blitt veldig usikker på. Den norske befolkningen følger ikke janteloven akkurat. Jeg er jo ganske følsom av meg, så det å få kommentarer om å det å vise Levi kan knekke meg fullstendig 😅 Sånn seriøst.
Jeg lurer derfor på om jeg skal endre litt i denne bloggen. At jeg skriver om mine tanker i livet, selvfølgelig til tider om Levi (livet mitt er jo med han), men mere min reise nå som jeg har fått bpa. “Hvem er jeg egentlig?” “Er det en hobby jeg kan starte på?” “Kanskje jeg skal prøve å sove ute i skogen en natt?” “Kanskje jeg skal dele mer av terapien jeg går i?” “Kanskje jeg kan skrive mer om psykisk helse?” – fra mitt ståsted.
Hva hadde du tenkt om det? Ville du lest?
Jeg kan slette bloggen men da blir hele bloggen borte for alltid. Det er så mye minner i denne bloggen. Fra datoen han ble født liksom. Over åtte år har denne vært på internettet. Jeg er ubesluttsom og undrer mye over dette.
Nå som jeg har litt fritid skal jeg i allefall skrive – om det blir her eller i private dokument, har jeg ikke bestemt meg for ennå.
Jeg har stengt kommentarfelt offentlig, men jeg kan selv lese de.
(Jeg ser for meg at du leser dette innlegget Kristin (fra toten), og jeg vet du alltid har vært en trofast leser på bloggen min 🙂 Må ikke glemme Bjørg – med alle fine kommentarer.
Let me know!
Sarah
Jeg tenker, hvorfor slette bloggen? Skriv når du føler for, skriv hva du føler for, din blogg, du bestemmer. Lykke til 🐰
Det er sant. Har bare fått så mye drittkommentarer. Men du sier noe! Usikker på meg selv kanskje, vil jeg tro. Men tusen takk for svar 🙂
Du må ikke slette bloggen din, nei! 🥰 Som du vet, var jeg av dem som elsket å lese om Levi og deg! ❤️
Vil gjerne følge dere videre! ❤️
Men lurer på noe: er ikke Levi hos pappaen sin?
😪
Man trenger ikke å slette bloggen. Mange snakker om det, når de har litt labre skriveperioder, men det er jo bare å ha den der, i tider hvor man ikke skriver. Så er den der NÅR man får lyst til å skrive litt 🙂
Ja, det er helt sant! Jeg tenker for mye. Redd hva folk skal tenke om meg osv. Skal få tid til å jobbe mer med det. Blir jo destruktivt om man skal være nervøs for om folk liker en eller ikke. Jeg har rundt 38 innlegg og jeg skrevet som er lagret inne på bloggen, men jeg har aldri delt de – så å skrive er jeg jo glad i!
Jeg har lest bloggen din fra tid til annen men dessverre har jeg som så mange ganger før ikke lagt igjen en kommentar. Men fra en som har slettet bloggen sin, ikke gjør det. Som du sier, det ligger så mye i denne bloggen. Ta heller en pause men ikke slett den. For angrer du er det ikke bare bare å komme inn igjen på listen, det er prøvd å man må nesten ” krangle” for å få komme igang med en blogg og den blir jo da helt tom.
Så ta deg en pause og event start på nytt, lag et nytt innlegg der du skriver ny start eller noe sånt.
Takk for at du deler din hverdag.
Ikke slett bloggen. Du skriver så fint om Levi og deg selv og det er morsomt å se bilder og følge med. Forstår det er mange tunge dager innemellom, men det er jo slik livet er. Så skriv om det, hva du føler og tenker, når du har tid og når du har lyst til å skrive. Men ikke slett, det ligger så mye fint i bloggen.
Jeg ser ‘Chanettsinetanker’ over her skriver «angrer du er det ikke bare bare å komme inn igjen på listen». Mitt beste råd er å ignorere den listen, lat som den ikke eksisterer. Bloggere i dag står faktisk opp om morgenen og sjekker hvor de er på den listen, så skriver de egne innlegg når de har klatret noen plasser opp, og det er misunnelse på de som ligger lengre opp, man blir anklaget for clickbait og mye annet rart. Beste jeg har gjort er å fjerne meg fra listen. Om msn virkelig har behov for å ligge høyt på den så er det bare å klikke på egne innlegg, så hopper man raskt opp på listen. Er jo ikke så mange som leser disse bloggene som ligger på den lista. Ser du har postet et innlegg til etter dette. Bra du ikke sletta bloggen din. Lykke til videre 🐰
Hva er liste? 🙂
Vi lever ikke lenger i huletiden. Vi er i internettiden. Folk over hele verden kan kommunisere med andre på alle mulige måter. I stedet for å bruke to timer på å se en dårlig film, kan du bruke to timer på å skrive. Jeg skriver ikke, men skriving kan være gunstig for språk, tanke og kunnskap. Du er veldig emosjonell, så følg strømmen litt. Jeg ønsker deg lykke til.