God morgen!
Jeg har tenkt på dette flere ganger tidligere og tenkte litt over det igjen for noen timer siden. Jeg kan kjenne på en indre lykke når jeg står og lager matpakke til Levi om morgenen. Jeg elsker å lage matpakke, faktisk. 😂 Kanskje det endrer seg med åra.. Men likevel er det en lykke. Jeg tror det handler om at det er en start på dagen hvor jeg kan skape et godt dags-kosthold til sønnen min. Jeg får muligheten til å reflektere over meg selv som mor og føler meg så tilstedeværende.
2 matpakker hver dag – da kan man være kreativ. Jeg er jo veldig opptatt av kostholdet til Levi som jeg sikkert har nevnt tidligere. Det handler kanskje også om at det jeg vet av kunnskap når det gjelder downs syndrom og mat, er at de ofte ikke kjenner på metthetsfølelse. Det resulterer jo i en type kontroll man må tilegne seg slik at barnet ikke spiser unødvendig mye. Der er jeg veldig takknemlig. Levi får mat, spiser den opp, ber om mer, eller sier mett. Så her går heldigvis måltidene ganske bra. Jeg prøver litt forskjellige retter om dagen også, da de ofte også kan være veldig spesifikke på én matrett – og det er den retten de SKAL ha. Her er det fiskekaker eller fiskeboller. Det er godt hver mandag, men ikke resten av uken. Jeg har også hørt at mennesker med downs syndrom har en mildere smakssans enn majoriteten. Jeg forstår derfor at mat med mye smak kan være en fordel. Skolen fortalte meg at Levi elsker tomatpuré. Det fant læreren ut når de hadde matlaging på skolen. Det er også mange barn som har spisevegring eller sliter med å få i seg mat, slik Levi gjorde når han var baby. Jeg er takknemlig for at mat fungerer fint hos oss.
Levi spiser ikke godteri, jeg lager som oftest mat fra bunn hvis jeg har mulighet, og jeg føler jeg er god på å holde på de grensene når det kommer til mat og kosthold. Nå høres jeg kanskje veldig bestemt ut, men så lenge han ikke har smakt så mye godis, trenger han heller ikke smake på godis .. Ennå. Han vil ikke ha det heller. Han vil ha chips, og han får linse-chips i helgene. Blir han sur fordi han ikke får mer chips, gir jeg han et annet alternativ. Som regel en banan. Da er det greit. 🤭
Levi er sendt i taxi til skolen og jeg har hentet de varmeste jakkene jeg har i boden. Alt er sortert og vinteren kan bare komme (ja jøss). I en liten periode spør du meg. Jeg skal jobbe med eksamen i dag, da jeg har innlevering neste uke. Det å studere deltid samtidig som jeg er i pleiepenger, er ikke lett. Det har vært en berg og dal bane. Men jeg har vokst veldig som menneske disse tre årene. Består jeg dette året, er det fordypning og bachelor neste år. Tenk at jeg da er utdannet barnehagelærer. Å være alenemor, ha ustabile netter og noen sykehus kontroller å følge opp kontinuerlig, krangle med kommunen, et dokument-kaos uten like med korte frister for å klage på avslag osv. Lista er lang. Anyway.. Den dagen jeg står med bachelor diplomet i hånda skal jeg være skikkelig stolt av meg selv. Da skal Levi og jeg feire. Kanskje vi skal dra dyreparken eller noe? Vi får se! Først må jeg bli ferdig da, og denne utdannelsen er IKKE en enkel utdannelse som jeg i utgangspunktet trodde. Hadde jeg visst fra før, hadde jeg kanskje ventet noen år..
Håper du får en fin dag i dag!
