Hei blogg!
Dette innlegget som kommer nå, skrev jeg i går, men rakk ikke å publisere. Må jo ha et øye med Levi til enhver tid. Han er så rampete og søt om dagen. Det krever oversikt til en hver tid😅 Det er nemlig vinterferie og ingen AKS på skole, så vi har reist til Trysil. Dagene går litt fortere når man får litt hjelp. Nicolai er så flink med Levi – det er en av grunnene til at jeg forelsket meg i han. 🥹❤️
I tillegg er jeg så lei av Oslo. Vi blir sittende mer inne fordi Levi vil være på rommet (han kan leke i timesvis med bamsene sine), det er for mange mennesker i sentrum, både for han og meg. Jeg blir stressa og Levi liker ikke høye lyder, en bolle eller kaffe på caféen koster sikkert 200 spenn, bibliotekene er fulle osv. Vi bruker den lille skogen rundt oss når det er helg eller ferier, – men jeg må som regel ha med vogn, da han blir sliten av litt lengre strekninger. Men der er vi iallefall frie – og kan løpe og herje i stillhet. En ting i livet jeg setter stor pris på.
I Trysil derimot, går tiden fortere. Det er så ren luft her, vi kan ake, gå på ski og bruke pulk til Levi, det er veldig tilpasset Levi og det han synes er gøy og spennende. Her får jeg slappet litt av selv også. Levi´s søvn har ikke vært så bra derimot. Han har våknet og vært klar for dagen midt på natten. I og med at han sliter med å forstå forskjell på dag og natt, står vi opp. Jeg klarte heldigvis å få lagt han klokken 07 i går, og da sov han til 07.30. Var ganske sliten selv da klokken bikket 19 og jeg la Levi. Da hadde jeg selv vært våken en del timer. Men men, jeg har jo pleiepenger så dette er jo en av utfordringene jeg må stå i for å få inntekt. Jeg gjør det på strak arm. Bare synd det går ut over helsa mi in the long run og mindre ork til å lese skole teorien.
Dagene går ganske i ett om dagen også. Jeg har masse teori på skolen jeg må lese , praksis og eksamen fremfor meg, og jeg kan ærlig si at jeg er umotivert. Forstå meg rett – jeg GLEDER meg til å gå ut i jobb som pedagogisk leder i barnehage, men det å sitte på skolebenken med teori som jeg aldri trodde var maken, har vært utrolig tøft de siste årene. Jeg valgte jo deltids studie for en grunn da de fleste som går i min klasse også har barn. Ingen av de er alene 100%, og de fleste er gift. Du vet.. sånn stor happy family på fire med bil, garasje og hund vet du. Det har vært min drøm fra jeg var liten jente.. Det A4 livet med mann, barn og hus vet du.
Men nok om det – det ble aldri helt sånn jeg så det for meg da jeg var liten, men ting blir aldri som man ser for seg. Jeg er veldig takknemlig for Levi og livet vi lever. Når det er sagt, fant jeg en sårbar side i meg når jeg startet på studie. Den siden er der fortsatt, men jeg jobber med det og skal fortsette å gjøre det. Sårbarheten handlet om hvor klart jeg så at livet mitt var annerledes enn de andre 25 jentene i klassen sitt. Jeg er alene med Levi, han har ekstra behov, han sliter med søvnen stakkars – noe som gjør at jeg også ikke får hele netter med søvn, telefoner fra instanser som ringer i undervisning osv. Jeg snakket med læreren min om å sette grenser for meg selv og slå av telefonen i timene, når jeg er på samlings uker – men der igjen er det bare de som har vært i en samme situasjon som skjønner greia. Hvis et nummer fra sykehuset ringer, eller fysioterapauten hans, eller nav og kommune angående greier knyttet til Levi, MÅ jeg ta den telefonen, hvis ikke får jeg ikke tak i dem igjen. Kort oppsummert så er hjernen min ganske overalt om dagen.
Nå reiser vi hjemover om noen timer. Gruer meg litt til å kjøre, men jeg tror føret skal være greit. Levi får ikke pad i bilen, det er viktig å se ut av vinduet som jeg måtte da jeg var liten. Da så jeg mye fint + at jeg dagdrømte mye. Ser ut som Levi gjør det også 🙂 Hehe
Ønsker dere en riktig fin lørdag også snakkes vi i morgen igjen.
Forresten! ..
Tusen takk for alle følgere på min offentlige profil på snapchat. Jeg godtar ikke noen jeg ikke aner hvem er. Jeg godtok en person jeg trodde var pappaen til en med downs eller noe. Det viste seg å være en tyrker som prøvde seg på meg. NEI TAKK. lol
