Siden sist

Jeg var så klar for å begynne med litt hurtigere oppdateringer her på denne bloggen. Plutselig var alt forandret over natta og jeg har brukt den siste uka på å forstå hvordan dette fungerer. Den nye blogg-portalen altså. Skjønner fortsatt ikke så mye men..  I tillegg må jeg lage nye bilder, fikse litt på youtube-kanalen så jeg kan legge ut litt filmer og diverse på kanalen min. Jeg håper jeg får ordnet det slik at både facebook, instagram, youtube og blogg henger sammen. Jeg er fortsatt veldig bevisst over telefon og sosiale medier sånn generelt, men ekstra med tanke på Levi, så derfor må jeg sette meg inn i alt etter han sover om kvelden. Levi er en veldig oppmerksom liten gutt som får med seg det meste og jeg vil ikke se ned i en telefon-skjerm eller stå med et kamera i ansiktet hans hele tiden – dét lovte jeg meg selv å ikke gjøre, selvom vi ble enige om å eksponere han hvis vi følte det var riktig etter han kom til verden. Jeg har vurdert å bytte navn på bloggen også, både med tanke på at Levi var en skikkelig go´bolle her en periode og ordet “liten” passet bare ikke til.. Helsesøster sa  at Levi trolig ikke vil bli den høyeste gutten i gata, noe jeg egentlig skjønte, da begge foreldrene hans såvidt kan ta `Thunder´n” på Tusenfryd (høhø).. Det får fortsatt være “lillelevi” en stund til.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

For en hyggelig dag på Toten, tross dårlig sikt på hjemveien. Jane, min aller eldste barndomsvenninne flyttet fra Oslo da vi var små. Hjertet mitt var knust da hun flyttet, men vi flyttet like etter.. Ikke til Toten da vel og merke. Sakte men sikkert mens årene gikk har vi klart å besøke hverandre minst én gang i året, og jeg merket at Jane la mer og mer om fra Oslo til Toten-dialekt. Når vi treffes har vi alltid latterkramper, spesielt når jeg prøver å etterligne dialekten hennes. Hun er et av de fineste menneskene jeg har i livet mitt, og jeg er så takknemlig for at vi nå er store nok til å ta en kjøretur til hverandre. Maria ble med denne gangen også, da hun også har vært med opp til Toten tidligere. Da var vi yngre og dummere og skulle på ´bygdefest` som vi likte å kalle det så fint. Vi var der i anledning Kristin´s (mammaen til Jane) 55 årslag og vi ble så hinsides fulle og dansa pardans med gamlissa i skinnvest. Alle mannfolka hadde på skinnvest, bokstavelig talt! Haha. Jeg tror søren meg Maria tok en sang eller 15 på scenen også jeg. Minner! Denne gangen var selvfølgelig hovedgrunnen LEVI. Jane hadde ikke hilst på han ennå, noe jeg hadde dårlig samvittighet for. Derfor fikk de møtes før jul og disse bildene får meg til å gråte. Jeg skal spare på de for alltid. Levi vokser jo så fort! Tusen takk for en koselig dag i Toten, Jane. “Je kjæm tebake og je kjæm til å lage like mye spræll ska du se” 🙂

Forresten! Jeg ønsket meg action-kamera, og fikk det til pappa i julegave, på én betingelse – å legge ut mer filmer på bloggen. Det er jo ekstra gøy at familien min også kan få se hva vi driver med. Pappa er jo for tiden i Thailand 🙂 Det er MYE lettere å ta dere med ut på aktiviteter med et mini kamera enn det jeg har fra før. Kvaliteten på filmene blir dog ikke like bra – men jeg er veldig fornøyd! Jeg har filmet litt den siste uken – det er så gøy å fange opp minner på en liten boks som jeg får plass til i lomma!