God ettermiddag😊
Det er rart med det.. Man tenker at babytid er kos, og store deler av tiden er det akkurat det. Men jeg tror man lett glemmer alt de små skal igjennom av sykdommer og infeksjoner for å bygge opp immunforsvaret sitt – spesielt hvis man aldri har hatt barn før. Barn med down syndrom er jo mere utsatt for slikt og det har vi fått kjenne på de siste ukene også. Kort fortalt var jeg på legevakten igjen i går. De må vel være dritt lei av meg der nede nå😂, men èn gang for mye enn èn gang for lite altså. Kim dro på kveldsvakt og jeg dro ned til mommon min på ettermiddagen. Jeg skulle hjelpe henne med å stelle føtter og jeg hadde allerede kjøpt to ostekaker og to is som skulle nytes. Mormor og jeg har alltid kost oss med søtsaker og latterkramper😄 Levi har hostet litt i det siste, men i og med at han har en luftveisinfeksjon, har jeg holdt meg så rolig jeg bare kan.. Igår fikk han et hosteanfall som varte i sikkert 30 minutter. Han slet med å puste og jeg prøvde å ringe legevakten. To ganger ble det lagt på etter 10 minutters telefonkø og da ringte jeg 113 for å få råd. Jeg beklagde hvis jeg hørtes dramatisk ut, men jeg var bekymret og visste ikke hvem jeg skulle ringe. De sa jeg gjorde det riktige og etter 5 minutter stod fem ambulansefolk i stua til mommo. Levi sjarmerte alle mens han hostet febrilsk. De sa vi måtte bli med i ambulanse til legevakten og tre timer etterpå var vi på vei hjem igjen. Ingenting å gjøre, bare ta tiden til hjelp rett og slett.
Levi har vært urolig hele natten men etter en flaske på morningen og et varmt bad med litt lavendelolje, sover han godt i vogna si. Det er en mestringsfølelse å se at barnet ditt får det bedre av små tiltak du gjør. Det er som å få en sekser på eksamen eller å bestå teoriprøven (jeg strøyk åtte ganger før jeg klarte den😂😣). Det er en mestringsfølelse rett og slett – en mestringsfølelse som slår alt jeg noengang har mestret.
Jeg elsker å være mammaen til Levi og alt som hører med. Ventetider på legevakt, møter med kommunen, ditt og datt. Jeg hadde gjort det igjen og igjen, for lille Levi. Alt er satt i et annet perspektiv nå – jeg setter pris på de "minste" ting. Jeg er glad for at jeg har forandret meg, jeg er glad for at jeg fikk akkurat Levi. Han har lært meg meningen med livet. Kjærlighet og omsorg kommer du langt med i mine øyne.
Kim kan synes jeg overreagerer noen ganger, og selvom jeg har blitt roligere litt etter litt, er jeg fortsatt den masete mammaen som ringer legevakten om jeg er urolig. At en lege ser på han og sier at det ikke er så mye å gjøre enn å vente, gjør meg roligere. Hvis ikke hadde jeg ligget hele natten og undret på om jeg kunne gjort noe mer eller noe annerledes.
Jeg vil ikke forandre på det. Det føles naturlig for meg å være slik. Burde jeg roe meg ned?
Jeg syns ikke du bør roe deg ned, det der er veldig normalt når man har en baby 😊 Alle er forskjellige og reagerer ulikt! Men jeg var helt lik med min første og jeg er sånn nå også med nr 2. Tror det er noe som er veldig typisk mammaer 🙊 Men det roer seg etterhvert når de blir større 💕 Rop ut om du vil trille i solen 💛
jeg er akkurat lik deg, så jeg er ikke rette personen til å si at du skal roe deg 🙈 jeg også har roet meg litt etter litt, ettersom mini har vært igjennom ting. men det kommer stadig nye bekymringer – som nå er fall, etter han begynte å gå 😅 tror det alltid vil være slik, og tror jeg bare må akseptere at jeg alltid vil være slik, selvom det er fryktelig slitsomt.
Åhh, så godt å høre at jeg ikke er alene når det kommer til dette. Tusen takk for at du tok deg tid til å kommentere – det gjorde meg ennå mer rolig. Vi får bare puste med magen og fortsette slik vi gjør. Det viser jo bare at vi er ekstremt omsorgsfulle? Ønsker deg en fin kveld videre, fine. Klem fra meg
Kjære, søte deg! Tusen takk for svar på innlegget. Nå er jeg tryggere 🙂 Jeg vil gjerne trille og skravle! Neste uke? Add meg gjerne på facebook så avtaler vi når det passer for deg 🙂 God natt søta. Klem fra meg