Da er vi i samme situasjon igjen. Igår kl 13.00 fikk vi en beskjed om at operasjonen var satt til i dag. I dag kl 09.00. Igår kveld vasket vi han med midlene han trengte før operasjon, la han i ren pysj og vugget han i søvn med tårer i øynene og mammahjertet mitt. Jeg fortalte Levi at alt skulle gå bra imorgen og selvomjeg vet han ikke forstår noe som helst av hva jeg sier eller hva som skal skje, følte jeg en ro og ikke-stressende mor som levde i øyeblikket og ikke i angsten jeg hadde innerst inne i kroppen. Idag tidlig kl. 05.00 ga vi han det siste måltidet før fastingen skulle starte. Jeg la han inntil meg og vi sov til en ny vask skulle inntas. Kl 08.30, en halvtime før operasjon, badet vi han en siste gang med skrub for operasjon. 08.45 kommer sykepleier inn med beskjed om at det ikke blir operasjon alikevel. 15 minutter før vi skulle trille han til operasjonsstuen.
Jeg knekker sammen. Jeg fikk fullstendig panikk og angst. Skriker og oppfører meg som en trass 3-åring som ikke får is. Jeg legger meg i senga, tar en angstdempende og lager meg et hi under dyna. Her skal jeg være til jeg får puste igjen. Jeg kan ikke skylde på noen. Noen barn er mer akkutt syk og trenger operasjon i større grad enn Levi akkurat nå. Jeg kan ikke føle bitterhet for en kirurg som redder liv. Men jeg er på bunnen nå. Her ligger vi, med en ren og operasjonsklar Levi som ikke skal opereres likevel. Trolig imorgen, sier de. Trolig tvil på det, tenker jeg. Jeg er sint. Såra. Forbanna. Knust. Hvordan skal man takle dette. Hjelp meg. Gi meg råd. Forstå meg.
Nå skal jeg inn igjen i hiet mitt igjen. Og her blir jeg for alltid.
Gratulerer med dagen til kjæresten min. 29 år er du i dag. Dette skulle bli den beste bursdagsgaven din noensinne – en sønn med et friskt hjerte. Sorry for at jeg ikke kan være der i dag. Denne dagen går til fortvilelse og stillhet. Men jeg elsker deg. Over alt i verden.
Kjære Sarah føler virkelig med dere nå, dette er ikke greit. Skjønner at du er sint skuffet og ja det er belastende å vente sånn. Får håpe det virkelig skjer imorgen nå da lykke til.
Det er jo helt ekstremt. For en påkjenning å måtte gjøre alle forberedelsene på nytt! Håper (men tviler på) at dere får god oppfølging og at du får tilbud om å snakke med noen. For det er jo psykisk tortur! Klart man ikke kan være bitter for at en kirurg redder liv, men da er det også på sin plass med god oppfølging og samtaler med dere som må gå med angsten o hjertet hele tiden.
Tenker på dere!
Klem fra Silje
Skjønner godt hvor vondt du/dere har det nå lille venn. Håper og krysser fingre for at det snart er Levi sin tur <3
Gratulere med dagen Kim.
Bamseklem
Tenkt så mye på dere!
Så utrolig slitsomt, frustrerende, vondt og ikke minst slitsomt.. men som du klarer og se oppi det hele er det noen som er mer akutt syke en Levi, tenk at han ikke er akutt dårlig, og virkelig nyt de siste dagene hvor dere kan kose så masse dere vil, «hive» han i luften og bære han som dere vil..
etter operasjon vil ha jo ligge der, med masse slanger og et sår på brystet, og dere kan ikke bære han på samme måte som før 😔 så virkelig nyt de dagene dere kan nå! Sender dere masse gode tanker..