Da er vi tilbake på sengeposten her på Rikshospitalet. Fredagen var nokså følelsesladet med venting på hva som skulle skje videre og tid for operasjon. Mandag kl 08.00 er det nye tidspunktet. Vi lot derfor alle sakene bli igjen på sykehuset og dro hjem til leiligheten vår for helgen. Fredagen gikk til å hvile ut og lørdagen hadde Kim og jeg date – i sofaen. Levi overnattet hos mimmi og poppop så vi fikk tid til å være litt kjærester. Vi lagde nachos, så på en dårlig film, gikk kveldstur og skravla om alt og ingenting. I tillegg sov vi i samme seng! Dèt var hyggelig. Vi har jo sovet på skift siden Levi ble født. Gleder meg til alt er over og jeg er tryggere på å sove med lillegutt ved siden av oss uten bekymringer for om han puster greit.
Nå skal han bades igjen og vi forbereder oss nok en gang- til å trille han bort til operasjon imorgen tidlig. Kjære Gud, vær så snill. Vær så, vær så snill. La alt gå fint.
Legger ved noen supersøte bilder av lille Levi fra lørdags morgen. Småtrøtt og blid som vanlig <3
Vakringen <3 Nå håper jeg virkelig det er Levis tur til å bli frisk.
Tenker masse på dere, og håper alt går bra med dere alle 3.
Bamseklem <3
Lykke til💙 Håper virkelig de opererer i morgen💙 Så utrolig god han er og så mye hår 😍
Jeg har fulgt med på bloggen siden start, men ikke vært inne på noen uker og kom til å tenke på bloggen isted. Så nå har jeg lest de siste ukene og fy søren du er så sterk! At du klarer å sette ord på det kaoset du må stå i nå er helt utrolig. Han er så heldig som har deg som mamma 💕
God klem
Lykke til💙
Lykke til! Har fulgt med bloggen siden starten, og må si dere virker som noen fantastiske mennesker <3
Kjære Sarah!
Masse lykke til med operasjonen til fine lille Levi. Jeg krysser fingrene for dere, og håper at han blir frisk.
Jeg kom over bloggen din i dag, og har nå sittet å lest i noen timer. Kjenner meg så godt igjen i mye av det du skriver. Jeg fikk også et barn som fikk en kjempetøff start, og som kanskje/kanskje ikke får senskader. En helt annen problemstilling, men samtidig så er det så mye jeg kjenner meg igjen i. Vi har også skuffen fullt opp av inkallinger og epikriser fra sykehuset. De er vonde å lese. Det er vondt å tenke på alt vi måtte gjennom da vi skulle starte livet som familie. Jeg kjenner meg igjen med det å studere pusten, se etter tegn og kjenne på angsten. Det er en helt forferdelig følelse. Å vente. Å vente på svar, og i deres situasjon vente på operasjon. Det kan jeg ikke forestille meg engang. Jeg kjenner meg igjen i følelsen av å ikke ville dra fra sykehuset, og det å komme hjem er det skumleste som finnes. Følelsen av å bli sendt hjem fordi det egentlig er fullt. Følelsen av at ingen skjønner at dette må jeg prate ut om. Jeg har nå, etter 14 måneder begynt å roe meg ned. Begynt å nyte, sluttet å være redd. Jeg håper du snart kan få slutte å være redd, at angsten forsvinner og at du BARE kan nyte. Men samtidig, har jeg lært at bare å være forelder inneholder mye bekymringer, og slik kommer det visst til å være resten av livet. Men å bekymre oss for slike ting som du må bekymre deg for, unner jeg ingen.
Dere har en nydelig gutt. Jeg ønsker dere alle masse lykke til! 🙂
Masse lykke til med operasjonen.
For en skjønn sønn du har! <3
Jeanette: Tusen takk, Jeanette <3
Silje: Hei Silje. Tusen takk for alt du skriver. Og jeg synes det er så fint at man kan kjenne seg igjen og dele erfaringer. Sånne situasjoner som dette er ikke lett å håndtere, i tillegg til følelser og redsel knyttet til barnet sitt. I tillegg er det som du sier; bare det å bli foreldre for første gang er skummelt i seg selv. Takk for at du leser bloggen min. Jeg ønsker deg en fin dag. Stor klem
Kaja: Tusen takk Kaja. Så hyggelig at du følger oss.
Lillian: Tusen takk, Lillian. <3 Hvordan går det med deg/dere? Send meg gjerne en e-post om du ønsker å skravle litt. Tenker ofte på dere.
Julie: TUSEN takk, Julie. Ja, han har litt av en manke! Takk for at du følger oss, det er hyggelig. Du er god. Klem til deg
For en nydelig gutt! <3 Virkelig til å spise opp !
Tusen takk<3