Jeg har en klump i magen. Den går ikke bort. Jeg forventer ikke at den skal gå bort i morgen, jeg håper bare den vil forsvinne en dag.
Er jeg god nok mamma? Gjør jeg det riktig? Mater jeg han riktig? Raper jeg han riktig? Kan jeg holde han bedre? Har han det fint hos meg?…
Jeg får tårer i øynene. Jeg har skrevet om selvtillit – at den alltid har vært hos meg men den blir satt på prøve om dagen. Jeg vet ikke om jeg er flink nok – til å være mamma. En liten skjør sjel er avhengig av meg, og jeg vil gjøre det perfekt. Jeg får dårlig samvittighet når jeg ikke ser på han hver gang han sover, jeg får dårlig samvittighet når han gulper, jeg får dårlig samvittighet hvis jeg velger å være inne i regnværet istedenfor å trille…
I går hadde vi hjemmebesøk av helsesøster for første gang. Istedenfor å bruke tiden på å snakke om den dårlige samvittigheten jeg konstant har eller om hvordan jeg eventuelt kan gjøre ting annerledes, måtte jeg fortelle om sykehusoppholdet vårt. Når han ble født, hvor mye han veide da han kom til verden, hvor mye han veide uken etter, uken etter der igjen, uken etter der igjen… Hva slags medisiner han gikk på, hva slags medisiner han går på, hvor lenge vi var på intensiven, hvor lenge vi var på hjerteavdelingen, hvilke tidspunkt vi kom hjem, hvilke tidspunkt vi kom tilbake til sykehuset.. Det er uendelig. Hun sa hun skulle fått en rapport om dette fra sykehuset, men den har hun ikke fått. Jeg fikk skryt for at jeg hadde oversikt over alt dette slik at hun fikk en helhet av situasjonen vi er i, men at dette ikke er min oppgave å formidle alt videre. Jeg er ingen maskin. Jeg trenger å spørre om andre ting også – ting som omhandler den nye tilværelsen som mor. Sånt får jeg ikke tid til, det blir borte i alt annet som skal drøftes. Enkle spørsmål kommer plutselig opp i hodet mitt, på natta, i senga, alene.. Dagen etterpå er de glemt. Heldigvis er jeg ikke alene.. Jeg har verdens beste kjæreste og barnefar ved siden av meg. Men følelsene mine er bare mine, klumpen i magen er bare min.
Jeg ser på sønnen min. Det vakreste jeg har sett i hele mitt liv. “Har du det fint, lille prins? Gjør jeg det riktig?”
Du har en nydelig gutt😍
Nydelig gutt du har 🙂
Mermermermer enn god nok! Sukk. Skal bli deilig å bekymre seg om gul eller blå sparlebukse. 3 eller 4 hjul på vogna. Tapet eller panel på barnerommet. Slike ting…
Du er en superflink mamma , passer på hele tiden , og av det jeg har sett så er du veldig bekymret for st alt ikke er rett, ingen er født med bruksanvisning når man blir mamma , ser bare kjærligheten mellom deg og lilleprinsen jeg , og da kan det ikke bli feil . Er det noe du lurer på og tenker på så spør en annen mamma, ung eller gammel . Mor eller bestemor . De vil gi deg råd fordi de ikke har sovet om natta selv da de ble mammaer , og var redd for alt . Alle som eldker sitt barn er redde for alt de skal gjøre , å ikke gjøre . Få bort den klumpen i magen , du vet at det du gjør er mere enn bra nok , det ser ikke ut som han lider noen nød på noen som helst område , der han ligger å koser seg og smiler . Han er bare kjempevakker, og med alt det ekstrastyret med alt som har skjedd siden fødselen på grunn av alt han har vert på sykehus , frem og tilbake hele tiden . Du er kjempesterk , men også en mamma med alle følser som følger med . Dettte klarer du strålende , ikke alle hadde gjort det . Bli den morsomme søte jenta igjen som har blitt mamma til et barn med ekstra behov . Du er godt i gang alt . ♥️♥️♥️♥️
Alt er nytt, man blir en mester på å ta ting på sparket som førstegangsmamma. Ingen kan alt, ikke engang etter barn nummer to, tre eller fire kan man alt. Forskjellen er at man er mer trygg og har erfart at man må prøve å feile. Går en dag skikkelig dårlig, så går man på med nytt mot neste dag. Senk skuldrene og finn deres måte å gjøre ting på 😊 Ikke tenk på hva andre gjør eller sier, det som funker for noen funker kanskje ikke for dere. Sånn er det bare 😘
Hallooo det er den søteste lille bebien jeg har sett!!🙆🏼🙆🏼🙆🏼
Så fin han er!! 💗💗💗