Ambulanse uten blålys

I dag skulle jeg egentlig legge ut en film fra hjemreisen med Levi. Istedenfor ligger jeg på en blå plastikk madrass. Den jævla maskinen piper i ett kjør og vi skrur av lyden hele tiden. Maskinen viser metningen til Levi og den piper hver gang den går nedover. Den har sikkert pipi 100 ganger siden vi kom tilbake til sykehuset. Du hørte riktig – sykehuset. 

Tre timer søvn i natt. Vi våknet opp hjemme til solskinn inn vinduet. Vi hadde en avtale med en sosionom på Ullevål kl 11.00. Hun skal hjelpe oss med alt av søknader og praktiske gjøremål tilknyttet Levi. Før vi dro til Ullevål, ordnet vi Levi og la han i vognen sin. Endelig skulle jeg få trille han. Vi rusha ut døren. Jeg glemte å pusse tenna. 
Før vi skal opp til sosionomen i 4 etg drar vi innom hjemmesykepleierne i 3 etg. Vi veide Levi igår da vi hadde hjemmebesøk og han hadde gått ned 120 gram i vekt siden han kom hjem. Jeg oppdager samtidig at han er småelig blå rundt munnen og vi måler metningen hans. Den er veldig varierende og sykepleierne konstanterer ganske kjapt at dette ikke er bra nok til å være hjemme. Det blir en diskusjon på hvilket sykehus han skal være. De sier det er fullt på Rikshospitalet hvor vi har vært hele tiden, noe som får meg til å undre om de sendte oss hjem for tidlig fordi det er for mye å gjøre der borte. Barneavdelingen på Ullevål skulle ta oss imot. 15 minutter senere får vi en kontrabeskjed – vi skal til Rikshospitalet alikevel. Ikke på intensivavdelingen, men på hjerteavdelingen. Levi trenger oksygen mens han blir fraktet til dit. Ambulansen kommer. Jeg klarer ikke å bli med han, mammahjertet mitt gråter. Kim gjør det mens jeg kjører bilen vår etter. Det var en rolig kjøretur bort, men jeg gråter i bilen. Foran meg, i den gule ambulansen sitter de to viktigste personene i livet mitt. Dette er for vondt.

Da var vi her igjen. Først på hjerteavdelingen i 2 etg. Deretter tilbake på intensivavdelingen. Jeg var ganske forbanna på alt og alle da vi satt på vent i forhold til samtale med lege, hvor han skal plasseres osv. Legen sa han forstod frustrasjonen min da han kom til samtale. Jeg er drit sliten. Jeg må sove men jeg klarer ikke. På hjerteavdelingen må jeg være alene om natten. Hvis det er fullt, kan det være at jeg må sove på rom med en annen, derfor kan ikke Kim sove der med meg. Det positive med det er at Levi ligger i en seng ved siden av meg så jeg får vært i nærheten av han men jeg kjente hele settingen ga meg angst, så jeg uttrykte tydelig at jeg ønsket han tilbake på intensivavdelingen slik at jeg kan sove med Kim. Det er så trangt der inne. Vi sitter “som sild i tønne” med andre foreldre når vi skal mate. I tillegg titter folk på hverandre, det er pipelyder overalt og jeg føler meg kvalt. Men han er i trygge hender, det er alt som betyr noe.  Jeg har pumpet melk nok til å kunne la Kim og meg få noen timer på øyet. Gi meg søvn. Vær så snill. 

Lille gutten vår. Nå må du vokse og gro. <3 

 

Jente/26/Oslo. I magen min har jeg en liten gutt som snart skal få hilse på verden. Sent i svangerskapet fikk vi vite at han har et ekstra kromosom 21 - downs syndrom. Han har også en hjertefeil som gjør at han må gjennom en åpen hjerteoperasjon etter han er født. På denne bloggen vil jeg dele tanker rundt det å bli mor for første gang - til en som er litt annerledes.
Posts created 113

9 thoughts on “Ambulanse uten blålys

  1. Huffameg så trist å høre. Jeg gråter en skvett med deg her på kjøkkenet. Kjenner så igjen frustrasjonen med de trange rommene, bytte rom hele tiden og dilemmaet mellom å sove på foreldrerom med kjæresten eller i støyet med barnet.
    Masse styrke og kjærlighet sendt!<3
    Varm hilsen fra meg
    Ps. Kanskje vi sees på Riksen snart. Vi legges inn 1. sept

  2. Pss: Hvis dere får valget mellom Ullevål og Riksen vil jeg anbefale Ullevål (selv om det er en mer gammelt og slitt bygg så er det bedre plass og vi fikk sove på rom sammen der + at det er en kantine med digg mat)

  3. Ikke gi opp, men snakk med avdelingen om deres ønsker, hør om de kan mate Levi for dere en gang om natta så dere får dere en litt lengre søvnpause sammen du og Kim.
    Si fra hva dere mener og be om mest mulig hjelp. Håper dere står sterke sammen uansett hvor/hvilket sykehus dere havner på, og at Levi får all den ekspertise han kan få <3. Tenker på dere <3
    Bamseklem

  4. Uff og uff , jeg blir så lei meg på deres vegne, GÅR DET VIRKELIG ANN OG SENDE HAN HJEM 11 dager gammel , og så ustabil enda , fullt? Det kan ikke sende ketdere hjem fordi det er fullt , da må de komme med ett annet alternativ , er det noen gang dere må stå på krava så er det her og nå , dette virker helt bort i natta for meg ♥️♥️♥️♥️Kjære Sarahamor , nå må du ikke la de gjøre dette igjen , si nei , dette orker vi ikke en gang til , synes så synd på det lille hjertet mitt som ligger der , nå heldigvis i trygge hender , og du har og kommer alltid til å være hjertet mitt vet du , IG heldigvis er Kim der og støtter deg , det må han jo bare , du klarer ikke dette alene 💙Men han har virkelig vist hva han står for 💙💙💙👏👏 hurra for deg Kum som er der og støtter som en skikkelig pappa skal . Elsker dere over alt på kloden , sender all min kjærlighet til dere , hold ut alle tre ♥️♥️💙💙😍

  5. Kjære Sarah og Kim ❤️ Skjønner at dere er redde og slitne,håper det går bra med Lille Levi.Det beste nå er at han får være på sykehuset og få den hjelpen han og dere trenger.Tenker på dere❤️💙

  6. Dette er utrolig tøft å oppleve når man er foreldre for første gang og tillegg til et barn som trenger ekstra tilsyn. Ikke reis hjem denne gangen før dere er helt sikre på helsetilstanden til Levi.
    Vi gjorde det ikke med Mikail. Han ble tatt veldig godt være på under hans tid på sykehuset og ingen sykepleier har kommet hjem til oss noengang. (da hadde ikke jeg turt å gå hjem med et sykt barn, når en sykepleier skulle komme innom). Vi gikk fra sykehuset når vi følte oss trygge.
    Dere er så tøffe og flinke foreldre, stol på magefølelsen hele veien og det vil bli bra etter at han er operert. Vi har dere i tankene hele tiden og ønsker det beste for Levi ❤

  7. Ja det er akkurat det de må gjøre , bli der til de er 100% trygge på lillelevi 💙Mitt , men de vet jobikke hva som er lov og ikke lov , men det er helt uforsvarlig å sende han hjem bare de har prøvd å se om han kan puste uten noe hjelp , han klarer ikke det før han er operert , og det er sykehuset som skal passe på at det skjer , nå fikk de jo se der oppe hvor lenge det holdt .HAN MÅ BLI DER TIL HAN ER FERDIG OPERERT OM DET BLIR TO ELLER TRE MND TIL . SYKEHUSETS ANSVAR DET . Elsker dere alle 3 , og håper dere har fått sovet litt i natt , IG må sove å ta dere inn igjen i natt også i minstefall , det er sykepleiere der hele natta som kan og vil gjøre det , så får dere litt krefter i kroppen igjen . Håper alt er bedre i dag ♥️♥️💙💙😍

  8. Hei Sarahmor. Dere er uttrolig flinke. Kjenner jeg blir litt forbannet når jeg hører at det er fult på Rikshospitalet. For det første ble dere jo ikke utskrever, for det andre slapp de dere altfor tidlig.
    Hvor mange barn blir født med Downs i Oslo? Kanskje 10-12 stykker, og dette skal altså bli et plassproblem? Jeg kjenner at jeg gremmes, blir flau på sykehusets vegne.
    Men dette går bra Sarahmor🙂❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top