p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px ‘Helvetica Neue’; -webkit-text-stroke: #000000}
p.p2 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px ‘Helvetica Neue’; -webkit-text-stroke: #000000; min-height: 14.0px}
span.s1 {font-kerning: none}
Året 2014 bestod jeg tre års skolegang ved Westerdals høyskole. Jeg hadde jobbet målrettet og beinhardt for å få en bachelorgrad jeg egentlig følte jeg kunne vært foruten. Selvom jeg lærte masse faglig og vokste som menneske, var jeg sikker på at jeg ikke ville ut i yrket jeg var utdannet som. Som event designer må man være ivrig, villig til å ta på seg en del «drittjobber» i starten, jobbe ugunstige tider og være kreativ til en hver tid. Jeg var sliten og lei. Jeg ønsket meg en jobb som jeg kunne legge fra meg når arbeidsdagen var over. Jeg trengte rutiner. Rutiner fikk jeg. Men jeg la aldri fra meg jobben etter arbeidsdagen var over. Ikke visste jeg at assistentstillingen jeg fikk i barnehagen skulle forandre meg for alltid.
Det pøseregner på lekeplassen og jeg står ute i regnjakke og slagstøvler. Jeg observerer alle barna rundt meg og tenker over de små gledene de har. «At regn kan være så jævla gøy» tenker jeg mens jeg irriterer meg over at det er lenge til lunsj. Jeg trengte en varm kopp kaffe. «Hei» sier´n. Jeg snur meg og en liten gutt står foran meg. Han heter Mikail og er 3 år. Jeg ser at han har downs syndrom og det er noe spesielt med lynnet hans. Han var så søt der han stod – nysgjerrig og glad. Han smeltet hjertet mitt.
Fra den dagen lekte vi sammen hver eneste dag. Jeg fikk beskjed fra kollegaer om å ikke la han følge etter meg hvor enn jeg gikk, men jeg kunne ikke brydd meg mindre. Vi var som erteris og han var blitt min beste venn. Noen ganger fikk han meg til å le så mye at jeg nesten tissa på meg og hvis han ikke dukket opp i barnehagen en dag, fikk jeg nedtur. “Jeg skulle ønske han var barnet mitt», hviska jeg til meg selv. Hadde jeg bare visst. Da jeg hadde passert året i barnehagen, hadde jeg fått meg en fast stilling et annet sted. Jeg var så trist av tanken på å aldri se Mikail igjen. Jeg kunne jo ikke bare forsvinne fra livet hans. Ikke han fra mitt heller. Jeg ringte mamma hulkende for å spørre om råd. Hun sa jeg burde snakke med foreldrene hans. Kanskje kunne jeg få møte han en gang innimellom, slik at han ikke glemte meg helt. Jeg tok kontakt med foreldrene hans og solgte meg selv inn som verdens «kuleste» avlaster. Jeg ble og er fortsatt verdens kuleste avlaster. Han var og er fortsatt min aller beste venn. Jeg er “Lalla” og han er “Miki”.
Nå er Mikail blitt 6 år gammel og jeg kan sitte i timesvis å skrive om alt vi har gjort og opplevd sammen. Kinoturer, familiebesøk, bondegård, caféturer, film i sofaen med dyna og is +++. 20 timer hver eneste måned har vært 20 timer hvor jeg har fått henge med verdens kuleste kid. Da jeg presenterte Kim for Mikail, tok det (bittelitt) tid før Kim (Mikail uttaler han; Dim) ble godkjent, men nå er vi en super-trio. Det er dager hvor jeg får beskjed om å holde meg på avstand, for Mikail vil ha Kim for seg selv. Dét er helt greit – jeg vet jeg kan bli masete i blant 😉 Kim har en fantasi jeg beundrer og jeg er så takknemlig for at han er så leken. Fra jeg ble gravid har vi hatt Mikail på besøk hver eneste lørdag. Jeg har hentet han i 10/11-draget på morningen og vi har listet oss stille inn i leiligheten og skremt Kim som ligger og sover. Like gøy hver eneste gang! Mikail har kysset meg på magen flere ganger og sagt «baby-lalla». Tenk at det skulle ta mange, mange måneder før vi fikk vite at Levi hadde det samme syndromet som Mikail har. (Mer om hvordan vi taklet den beskjeden en annen gang)
Hvor stor er sjansen, liksom? Er dette skjebnen?
Herlig å lese/se Sarah ☺ Vakkert ❤
Dere er fantastiske ❤️ Dreamteam ✨
Så gøy dere har det 😍Ja der fikk vi se litt av hvert som dere har gjort, ikke vanskelig å se at dere er glad i hverandre ♥️💙 Gøy å se på dere , bare latter og glede 👏👏👏👍♥️♥️💙💙gleder meg til mere fra gullet mitt da 😀
Herlig Video😩❤️ Dere kommer til å bli fantastiske foreldre. Elsker å følge bloggen deres🌸 Blir helt rørt!
<3 Så utrolig koselig å se dere og Mikail. Ingen hinder er for store i deres kjærlige hjem. <3
Så herlig, Dette går bra med dere som foreldre
Det er ingen tvil om at du blir verdens beste mamma i hvert fall <3 Levi er heldig som har fått dere, og vi er alle utrolige heldige som har fått han i våres liv. Gleder meg til å se dere igjen!
For en herlig video!😍❤️
Du er utrolig flink til å sette ord på alt <3 i tillegg er du helt utrolig fantastisk og omsorgsfull. Du og Kim passer perfekt inn i foreldrerollen. Våres barn beundrer dere<3 Levi er heldig som har dere og vi er heldige som har fått han i våres liv.
Med så mye kjærlighet og omtanke kommer lille Levi til å få ett flott liv.Det er beundringsverdig hvordan dere takler utfordringer❤️❤️ Jeg beundrer dere og synes det er flott å få følge med i livet deres med lille Levi 😍Glad i dere😘
Hei mine kjære, Håper alt er bra med dere , og at dere har fått litt hvile innimellom 😘 Ikke bare bare nei , men det er klart alt har tatt ag på , og det er vel først nå du kjenner hvor sliten du er😩 Men du klarer det utmerket selv med alt det andre som skjer fra dag til dag med lillelevi 💙💙💙alles elskling, og like tøff , like sterk og vakker som du er . Ville bare skrive noen ord for og si at jeg tenker på dere hvert minutt ♥️♥️♥️😍Er så utrolig glad i dere , og håper det går fremover hver dag med gullet vårt . Bra han spiser så mye nå og samler krefter . Gleder meg til dere kan dra hjem med han , så er det bare og vente igjen , kan ikke tenke på det, ta en dag av gangen . Er overbevist om at det vil gå kjempebra .😃😃kontakter deg senere i dag da. ♥️♥️♥️💙💙💙😍masse kjærlighet i tanker og sinn. Elsker dere over alt 💋Og kos fra mommo 😍