Det lange innlegget

Dette innlegget er dedikert til min gode venn, Mallis. Håper du har tid til å lese på senga før du legger deg. Hehehehe. Hilsen Sarah

Hei alle leserinteresserte😄 Tusen takk for fine kommentarer fra dere (dere vet hvem dere er) på mitt forrige innlegg. Jeg blir så glad og får styrke av det – helt klart. Jeg håper og tror jeg svarer tilbake, men hvis noen av de fine ordene deres har gått meg forbi uten respons tilbake, beklager jeg så mye. Da jeg fikk en kommentar fra en leser, begynte jeg å gråte. Jeg leste den tilfeldig mens jeg tok kjapp tur på butikken og endte med å stå ved melka og sippe (lol).. Dere betyr så mye❤

Ting er jo litt sårt.. Jeg lå i flere dager og angret på at jeg skrev innlegget om å gå hver for oss, men jeg er tydeligvis ikke alene om å tenke slike tanker. Jeg også tryggere på at dette kanskje også vil gå over – om vi begge ønsker at forholdet mellom oss skal fungere såklart. – Og det vil vi jo. Man er ikke forberedt på hva det vil si å få barn. La oss glemme at vi var gjennom en tøff start for et øyeblikk. Dette kan sikkert relateres til alle som er vant med å bry seg om seg selv, men som plutselig har et lite menneske som er hundre prosent avhengig av deg. Jeg kan ikke engang huske hvordan livet var uten Levi, men ting var jo lettere som kjærester før han kom. Jeg er en utålmodig sjel og nå som jeg er mer reflektert, burde jeg bli mer tålmodig. Har noen tips? Jeg har prøvd “pust med magen” – strofen men det funker ikke…. Ting skjer hvertfall ikke over natten. Jeg må være tålmodig nok til å se at dette forholdet kan bli bedre enn det har vært i det siste

Shopping

Sjekk de råeste sportskuppene på Black Friday🔥

Jeg kan være dødsirritabel til tider. Det er ikke riktig av meg, men jeg føler jeg er sliten hele tiden. Det er nok jeg som tenker mye unødvendige tanker men samtidig føler jeg at ting jeg gjør her hjemme sjeldent blir lagt merke til. Jeg vasker sengetøy, jeg støvsuger, jeg vasker i kriker og kroker for støv, jeg handler, jeg organiserer, jeg skrubber dusjen, jeg vasker alle fliser på badet, jeg holder på for å si det sånn. I tillegg står jeg opp med Levi hver morgen og hvis Kim kommer hjem fra kveldsvakt rundt midnatt er jeg ofte ganske utslitt. Det hadde vært hyggelig med: "Åh, så deilig med nytt sengetøy eller "her lukta det rent"… Bare en liten bemerkning kanskje. Å bli sett, heter det vel. I tillegg har jeg nok (sannsynligvis) ‘OCD’ som Kim såfint kaller det. Jeg er enig. Jeg har kanskje OCD. Og det er slitsomt for meg selv og de rundt meg. Da jeg var liten hadde jeg sterk astma og var ømfintlig for støv osv. Derfor er jeg opptatt av at det skal være rent rundt Levi. Alt for at han sover godt om natten og ikke er urolig fordi han sliter med tett nese og hals. Derfor kjøpte jeg luftfukter. Den hjelper!! Men det vil ikke si at vi kanskje hadde råd til den… You see?

Slike situasjoner kan være noe som utarter seg til en krangel. Kim er veldig rolig og hadde klart seg med to bodyer (hehe) og ei litta støvsuger-runde hver 3. uke, mens jeg er kanskje vel opptatt av å føle at hjemmet vårt er et sted jeg trives å være i. Egentlig skulle jeg ønske jeg var mer som Kim. Enkel og små naiv😃

Ellers ser jeg ut som jeg er 5 år eldre enn jeg er. Puppa henger 10 cm lenger ned enn for et år siden og posene under øynene mine ligner på de du får på kiwi. Men jeg er småbarnsmor og puppene styres av tyngdekraft, så jeg orker ikke la egoistiske filleting bli et tema engang. Men mellom oss.. I need a spa weekend! Alene. Med en god bok og en cola zero. Eller kokosnøttvann – hvis jeg vil prøve å se yngre ut igjen tenkte jeg på. Men jeg er mamma, og sånn skal det jo være. Dette er ingen klage. Bare en update på hvordan jeg føler meg om dagen.

Ting er roligere i leiligheten vår. Jeg vil ikke gå fra Kim og han vil ikke gå fra meg. Det er utgangspunktet. Èn dag av gangen, så kanskje vi er lykkeligere som kjærester når sommeren kommer og alt er litt lysere og lettere generelt. Vi har fortsatt ikke vært på date siden Levi ble født – en dag skal vi få det til håper jeg.

MEN prinsen i huset har det bra. Han er en liten rampegutt som vet hva han vil. Han lager spesielle lyder når han skal prøve å formidle noe, og vi ender med å flire hver gang. Han holder en tone så lenge at til og med jeg ikke hadde klart det uten å måtte stoppe for å puste. HEIA Levi’s lunger❤

Jeg skal lage en film så kan dere se hvor stor han har blitt. Kanskje jeg får til å filme at han ler eller prater ‘språket’ sitt også. Men det må komme innimellom for det er så hyggelig når vi har denne kontakten uten et kamera i hånda. Spesielle øyeblikk med meg og lille gutten min, som man ikke får igjen.

DETTE var et langt innlegg. Sorryyy😋 S