Miss u

Jeg savner dere. Savner å skrive til dere. Savner å få bli kjent med dere – spesielt dere som også deler om ting som er vanskelig eller fint i livene deres. 

Jeg kjenner på takknemlighet for at dere fortsatt leser… ingenting nå om dagen, vel og merke. Jeg åpnet bloggen nå, med lukkede øyne. Jeg trykker på antall lesere den siste tiden med lukkede øyne. Når jeg åpnet den, blir jeg jo bare flau på mine egne vegne – jeg har jo samme lesere som titter innom hver eneste dag. Tusen takk for at dere leser om oss. Jeg skal fortelle litt om hvordan ukene har vært, hvordan levi ser ut nå og litt ymse – men jeg vil lage en film. Jeg skravler faktisk fortere enn jeg skriver 🙂 

I morgen skal jeg spørre om tid til noen timer fri, så jeg kan sette meg ned et sted å lette mine tanker til dere. Jeg håper jeg ikke får en eneste dritt-kommentar av filmen, da jeg ikke er helt klar for å ta imot dritt om noen ønsker å slenge. Kanskje jeg bare sletter kommentarfeltet litt – selvom jeg fortsatt er superglad for tilbakemeldinger på sårbare innlegg. Dette er ikke en blogg for å skryte av noe, dette er en blogg for å reflektere og hjelpe hverandre i tøffe og/eller fine situasjoner i livet. 

Så… trommevirvel.. TUSEN TAKK for at du gidder å gå inn på lillelevi dag etter dag uten hell.. I morgen skal jeg prøve å “catche” dere opp siden sist. 

Slenger med noen bilder av rampegutten min 🙂