SIDEN SIST

Hei igjen, dere som stadig vekk er innom for å se hvordan vi har det. Jeg synes det er utrolig at det fortsatt er noen lesere her. Bloggen har ikke blitt hyppig oppdatert på en stund og jeg har ikke vært inne her i det hele tatt. Nå er det kanskje på tide med en oppdatering – når jeg har roet meg ned og fått tid til å puste litt. Hvordan skal jeg beskrive de tøffe ukene? Nødvendige, kanskje. Nødvendige.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg møtte meg sjæl i veggen. Jeg visste det ville komme, og i ettertid tenker jeg over hvor nødvendig den veggen var å treffe, for å få en forandring. Jeg møtte på alt, bekymringene som aldri tar slutt. De bekymringene jeg ikke kan gjøre noe med. Jeg har også kjent på hvor sliten jeg har vært, rettere sagt utslitt. Bearbeide det gamle og bekymre seg for det nye. Det tok jo aldri slutt. “Er dette livet mitt, resten av livet mitt? Er det slike følelser jeg skal ha resten av livet? “ tenkte jeg. Jeg måtte kjenner ordentlig på det. Grave i følelsene mine, bearbeide noe og finne ut om det er noe jeg kunne gjøre annerledes, slik at jeg får det bedre. Ikke ønske om en bedre dag, men bedre tankegang slik at jeg har flere gode enn dårlige dager i løpet av en uke. 

Tiltak: Tilbake i terapi – mest alene. En liste med spørsmål til leger jeg skulle møte på igjen, så jeg slapp å ligge flere våken-netter uten svar på alt jeg lurte på. Kutte ut sosiale medier. Spise mer. Finne en bok jeg vil lese og faktisk lese den – når jeg finner tid.. Ikke gå på steder som gir meg angst (f.eks kjøpesenter). Ikke kjøpe masse greier til Levi som han egentlig ikke trenger (stua er full av leker)…. Listen var lang. Noe er fortsatt på den. Men den var, og er nødvendig for at jeg skal finne verktøy til å være den beste Sarah jeg kan være. For meg selv.

Jeg begynner å se lysere nå. Alt kaoset jeg hadde i hodet begynner å legge seg. Jeg trengte struktur og oversikt. Jeg bekymret meg kanskje unødvendig, men det var nødvendig for meg å få huket av hvert punkt som tok over hverdagen og hodet mitt. 

  • Jeg fikk svar på spørsmålene mine fra hjertelegen som undersøkte Levi på kontroll.  (Jeg en oppfordring. Ikke leke “lege” mer. Gi slipp, og gi dem det medisinske ansvaret. Å sitte oppe hele natten å google symptomer er ikke bra for noen. Symptomer + bekymringer + uvitenhet + konkludering = BLI GAL I HUE! Slutt med det, Sarah. Stol på systemet (til en viss grad…), fokuser på at Levi er glad og fornøyd, ikke lekkasjen i hjertet hans. Den er moderat. Den er lev bar. Om han må opereres igjen, så må han det. Jeg får ikke gjort noe og jeg kan ikke gjøre noe med det heller. Jeg er maktesløs.
  • Alle bekymringer/undersøkelser jeg har vært var redd for, har vist seg å være fine. Da tenker jeg på alle undersøkelser vi har vært på den siste tiden. Øyeundersøkelsen viste normalt syn, EEG (testen vi tok for evt spasmer) var normal. Levi går fortsatt på vanndrivende medisiner etter hjerteoperasjonen, men legen vurderte å ta den bort etter siste undersøkelse. Vi ble enige om å fortsette litt til, i og med at han har en tendens til å bli hoven nå og da. 

  • Jeg har begynt å starte dagen med frokost. Til og med en kopp med grønn te av og til. 

  • Jeg har funnet boken jeg vil lese. Den ligger på kjøkkenbordet. 

  • Jeg har ikke vært på sosiale medier på en stund og det har vært DEILIG. Det er jo bare et valg. Å velge bort noe som tok for mye tid i livet mitt var viktig. Det er lett å sammenligne seg med andre, og det var kanskje en faktor som gjorde meg ennå mer sliten. Instagram, snapchat og facebook er ikke viktig for meg nå.. Hvis jeg legger sammen alle minuttene jeg var innom der i løpet av en dag, er det mange minutter jeg kan bruke med Levi til noe helt annet. 

Så… Here I am. Litt lysere i sinnet enn sist. Egentlig har jeg ikke vært så rolig og avslappet som det jeg er nå, på flere år. Kanskje aldri faktisk. Jeg sa til Kim at jeg ville slette bloggen for noen uker siden. Vi diskuterte, det ble til en krangel. Jeg  bestemte meg for å la den være tilgjengelig på internett, i tilfelle noen føler en trøst i å lese. Vi har jo vært i en spesiell situasjon, men jeg følte ikke at jeg er så spesiell at jeg tror dere vil lese om følelsene og tankene mine hele tiden. Levi ER spesiell, han er den fineste gutten i verden for meg, men jeg ville heller ikke legge ut bilder av han hver eneste dag. Jeg følte rett og slett på et press. Et press jeg har lagt på meg selv. “Hva skal jeg skrive om, hva tenker de som leser, hva skal jeg oppdatere om?” osv.. Da jeg møtte tanta mi forleden, som jeg ikke har sett på over to år, sa hun at hun leste bloggen min. Hun sa hun hadde snakket om den, og at den hadde blitt vist i opplæring for støtte-pedagoger i kommunen hun bor i. Jeg ble varm i hjertet samtidig som jeg fikk en klump i magen. “Men hva skal jeg skrive om?”, sier jeg. “Hverdagen..?”, sier hun.

Jeg har tenkt mye over det. Hverdagen vår er jo ikke så innmari spesiell. Ingen outfit bilder til inspirasjon heller dessverre. Jeg har skapet fullt av klær, men jeg har gått i de samme fire joggebuksene og t-skjortene siden Levi ble født. Jeg har hårete legger. Jeg måtte blåse støv av sminkepungen min da jeg vaska badet forleden. Jeg vasker 3 maskiner med klær i gjennomsnitt hver dag. Men stopp. Tenk etter, Sarah. Hvorfor lagde du bloggen? For å lage en perfekt illusjon om hvor perfekt livet er? NEI. Jeg ville jo dele bekymringene mine. Jeg ville dele den mest sårbare tiden i livet mitt. Jeg ville dele det uperfekte. 

Mitt mål er å vise hvor vakkert det er å ha en barn med et ekstra kromosom. Han utvikles kanskje tregere enn de normale flest, men ingen får meg til å le så mye som han gjør. Down syndrom er mer enn nok forenlig med liv, og jeg skal vise dere som mener noe annet det motsatte! Han ser, han smiler, han hører.. Vi tror han ikke hører så godt på venstre øre, men HEY – han hører! Han spytter, han geiper når jeg geiper, han elsker musikk, han elsker nærhet, han elsker fantorangen, han elsker smoothie med banan og mango, han elsker grøt, han elsker melk (han er tjukk og god om dagen) og han stort sett blid og fornøyd hele tiden. I tillegg har han skikkelig hés stemme – spesielt når han klager over noe. Levi er perfekt i mine øyne. Jeg er mamma til en skikkelig go´gutt som har lært meg mye, på kort tid.  

 

Jente/26/Oslo. I magen min har jeg en liten gutt som snart skal få hilse på verden. Sent i svangerskapet fikk vi vite at han har et ekstra kromosom 21 - downs syndrom. Han har også en hjertefeil som gjør at han må gjennom en åpen hjerteoperasjon etter han er født. På denne bloggen vil jeg dele tanker rundt det å bli mor for første gang - til en som er litt annerledes.
Posts created 112

6 thoughts on “SIDEN SIST

  1. Sarah, du har et stort mamma -❤️, mange følelser og kloke tanker! Viktig opp i alt sammen at du tar vare på deg selv og det har du forstått! Er sikker på at Levi vil lære deg mye om gleden ved livet! Sånn har det iallfall vært for oss!💕 Klem fra meg.

  2. ❤️
    Liste med de 4-5 viktigste punktene anbefales. Når nr. 1 er ferdig (eller du for øyeblikket har gjort det du kan) så stryker du det eller du setter det nederst på lista. Ta fatt på punkt 2 og gjør det samme osv. osv. Hjelper veldig for kropp og sinn, tro meg😘

  3. Gratulerer med morsdagen, du har en skjønn gutt.
    Blogg når du har overskudd, du er flink til å skrive. Du gir et innblikk i en vanlig hverdag for mange som har barn som har spesielle behov.
    Men ta vare på deg selv, det er viktig. For du kan ikke være den ressursen du er for Levi, hvis ikke du har overskudd.
    Lykke til videre <3

  4. Å bli mamma er slitsomt for de fleste, og ekstra slitsomt er det sikkert om barnet har noen ekstra utfordringer. Men jeg er sikker på at det meste blir lettere etter hvert som dere har vennet dere til de hensyn dere må ta. Og de fleste synes alt blir lettere når barnet blir litt større (slutt på nattevåk?, og ikke minst mating om natta (men dere er kanskje forbi den perioden?).
    Outfit-blogger er det “nok” av, og de er lite interessante, synes jeg. Da er blogger som din, mye mer interessant og opplysende. Ikke minst for de som opplever det samme, eller noe lignende som dere 🙂
    Gratulerer med din aller første morsdag 🙂 Gi Levi en liten klem fra meg 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top