Nytt år – en ny start

Jeg bestemte meg for å legge den hele greia. Å starte en blogg i en vanskelig tid hjalp meg å få ut følelser, tanker. Samme dag som Levi ble født var den i gang. Jeg vet ikke om det var adrenalinet fra fødselen som ga meg lysten til å sette ord på alt, eller om det var at jeg var sliten av å oppdatere èn og èn på tekstmelding om status på lillegutt. Bloggen ble iallefall opprettet på sykehuset mellom ammetåke og gråteanfall og jeg sendte linken til en knippe nærme venner og familie. Få dager senere blir vi ringt opp av venner. De sier vi var på topplisten på blogg.no og at 1500 mennesker hadde lest mitt første innlegg. Jeg brydde meg ikke om antall. Jeg bryr meg fortsatt ikke om antall. Om tusenvis leser, om to leser – det har ingen stor betydning for meg. Dèt jeg er stolt av, er at jeg klarte meg gjennom perioden jeg trodde jeg ikke ville klare. Levi er født, Levi er hjerte-operert. Det er over. Jeg klarte å stå nokså oppreist i den vanskeligste perioden i livet mitt hittill. I tillegg har jeg tekster og filmer jeg kan se tilbake på når jeg en gang vil gå ned i følelser og tanker jeg hadde.

Denne bloggen har også fått meg til å gå ennå mer tilbake i tid. Til den tiden jeg begynte på ny skole. 5.klasse var det vel. Jeg ble fryst ut og mobbet av jentene. Det ble så ille for meg til slutt, så vi flyttet. Jeg skapte en usikkerhet som jeg fortsatt sliter med. Redd for å ikke være bra nok, opptatt av hva andre tenker. Da jeg fikk noen kommentarer på bloggen om mitt eksponeringsbehov av sønnen min, brukte jeg en god uke på tenke over akkurat dèt. Jeg følte at jeg kanskje hadde tatt meg vann over hodet. Men etter samtaler med de som står meg nær, ble jeg ennå mer sikker på valget mitt. Jeg har valgt å gjøre det med en intensjon. Intensjonen min var/er å sette ord på følelser rundt det å få et barn med hjertefeil, et barn med et ekstra kromosom. Da jeg googlet ‘downs syndrom’ på google da jeg hadde tatt fostervannsprøve og ventet på svar, ble jeg mer lei meg. Det var lite solskinnshistorier å finne. Det var mere faktabaserte artikler som nevnte ordene; utfordringer, leukemi, depresjoner, sent utviklet, blabla. Jeg fant en blogg om en ung familie i USA. De beskrev det jeg følte så utrolig godt. Jeg husker jeg hulket i senga fordi det traff meg rett i hjertet. I tillegg forklarte de de fine milepælene også. Det hverdagslige. Jeg ble helt forelsket i dem.

Visste du at de fleste amerikanere føler seg velsignet hvis de får et barn med downs syndrom?

Jeg har fått meldinger fra mennesker som er i samme situasjon akkurat nå, mennesker som nettopp har fått beskjed om at den lille i magen vil være litt annerledes enn de har sett for seg. Det er en sorg og ingen som har vært i samme situasjon kan føle den sorgen. De som kan gjette seg til det, kan gjette èn gang til. Derfor har jeg bestemt meg for å gi slipp på uvitende mennesker som ikke vet. Jeg vil lage den bloggen jeg leste da jeg var trist. Hvor man kan sørge og le sammen. En blogg som deler det ekte, fine, triste.. Så jeg kommer til å dele det jeg vil. Bilder av Levi, tekster og beskrivelser av hvordan det er å være et menneske. For vi er alle mennesker og vi gjør alle feil -dèt kommer jeg til å gjøre flere ganger, hundre prosent sikkert. Pappa nevnte at han hadde sett videon av harryturen vår til Sverige. Han mente jeg burde slappe litt mer av, ikke vise at jeg var så stresset over at Levi gråt i baksetet. Jeg er uenig. For jeg ER nervøs for hvordan det går i baksetet. Jeg har brukt masse energi på sjekke om han sover godt hvert femte minutt. Det er kanskje ikke riktig, men sånn er det. For meg er det naturlig å være redd og bekymra. Jeg har ikke gjort noe annet siden Levi ble født. Det er ekte. Hvorfor skal jeg late som jeg er en rolig og selvsikker mor når jeg ikke er det? Jeg lærer jo jeg også. Jeg er tryggere nå enn for to uker siden, og jeg er sikkert ennå mere trygg om to uker igjen.
Skjønner dere poenget mitt?

Konsekvensene av at jeg deler bilder av Levi er konsekvenser jeg er villig til å ta om det skjer. Jeg vet flere har hatt glede av å se bilder av han og lese, det gir meg ro. For noen av dere som leser – snart er det deres tur. Jeg heier på sidelinjen og sender klemmer i fleng.

Jeg kommer sterkere tilbake på nyåret. Akkurat nå går jeg gjennom en fase hvor jeg trenger å jobbe meg gjennom alt vi har vært igjennom de siste månedene. Levi har det som plommen i egget. Jeg har det litt som en dårlig eggerøre. Sånn er det. Jeg er glad jeg fortsatt står oppreist selvom hodet mitt trenger litt opprydning. Jeg skal ta ansvar for hvordan jeg har det og dèt er jeg stolt over.

Takk 2017. Året jeg fikk min største gave i livet. Og takk til dere som har fulgt oss. Jeg håper dere vil fortsette å stikke innom av og til. Levi har blitt stor gutt – gleder meg til å vise dere. Ønsker dere et riktig godt nytt år.
Har dere noen nyttårsfortsetter? S

Jente/26/Oslo. I magen min har jeg en liten gutt som snart skal få hilse på verden. Sent i svangerskapet fikk vi vite at han har et ekstra kromosom 21 - downs syndrom. Han har også en hjertefeil som gjør at han må gjennom en åpen hjerteoperasjon etter han er født. På denne bloggen vil jeg dele tanker rundt det å bli mor for første gang - til en som er litt annerledes.
Posts created 112

11 thoughts on “Nytt år – en ny start

  1. Så fint å lese at det går bra Levi etter operasjonen, har tenkt mye på dere og hva dere må gjennom av prøvelser . Du er flink til å sette ord på ting Sarah 🙂
    Ønsker dere alle ett riktig Godt Nytt År

  2. Fortsett å skrive, Sarah!❤️
    Det at du deler så ærlig, om hvordan livet kan være, er så bra!👍
    Skulle ønske jeg hadde funnet noe sånt den første tiden etter at vi fikk vår nydelige datter for mange år siden!
    Det er alltid noen som må mene noe om alt!
    Men du klarer nok å ivareta Levi samtidig som du lager en varm og ærlig blogg som kan hjelpe andre som er i lignende situasjoner!❤️❤️
    Ønsker dere alt godt for 2018!

  3. Jeg liker bloggen din utrolig godt, og har gjort det siden dag én. Nettopp fordi den er så ekte! Jeg er en av de som kan stoppe bilen fordi det hoster i baksetet, og hva så hva andre tenker om det! Fortsett å skrive som du gjør, jeg kommer i hvert fall til å stikke innom 🙂

  4. Applaus! Godt nyttår til dere alle tre 🙂 Kommer garantert til å kikke innom jevnlig 🙂

  5. Tusen takk for at du skriver til meg, Marion. Det er veldig hyggelig 🙂 Kanskje vi kan komme på besøk en dag om dere ikke bor så altfor langt unna. Vi er jo familie tross alt. Stor klem

  6. Kjære du. Tusen takk for at du sier det. Det varmer meg, selvom jeg ikke vet hvem du er. Hvordan går det med deg/barnet ditt? Jeg tenker på dere nå og skal sende gode tanker til barnet ditt før jeg legger meg snart. Send meg gjerne en e-post på [email protected] om du vil prate. Godt nyttår til deg og din lille sterke <3

  7. Tusen takk for fine ord. Ingenting som er bedre enn tilbakemeldinger på at denne bloggen kan være til nytte for noen? Levi kommer alltid først, derfor det er så koselig å lese sånne kommentarer når jeg først går inn hit for å skrive litt eller snakke med dere som leser. Godt nyttår til deg 🙂

  8. Hey Kaja. Tusen takk for at du liker bloggen min. Du også?! Da er jeg heldigvis ikke alene. Nå ble jeg glad – fordi jeg føler jeg får bekreftelse på at det er greit at jeg er nervøs og stressa. Denne bloggen gjør meg godt også – jeg får hjelp og trygghet i kommentarene deres. Ønsker deg en fin kveld. Klem til deg <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top