OH HELLO!

Jadda. Her er jeg igjen. Litt frem og tilbake, litt glad, litt trist, litt sliten – men lykkelig likevel. 

Kim er har influensa-symtomer og har begynt å jobbe igjen. Selvfølgelig dro han på jobb etter mange måneder hjemme, med feber i kroppen og paracet i lomma;-)  Rart er det, men samtidig fint. – Det er jo slik det vil bli fremover..  Ikke at Kim er syk selvfølgelig, men at han er på jobb og jeg er hjemme med Levi alene. Det var jo slik det skulle være i utgangspunktet, men i og med at Levi ikke har vært frisk, har vi vært sammen som en familie. Hvordan skulle vi taklet alt dette hvis vi ikke hadde vært i øyeblikkene sammen? Det har definitivt styrket oss som kjærester, selvom det til tider har vært utfordrende også. Å være sammen natt og dag, i en krisesituasjon, har krevd mye av oss begge. Men vi er gjennom det nå, og jeg håper vi en dag vil se tilbake på alt og snakke om alt vi har vært igjennom. Men i dag, her og nå, er det fortsatt sårt. Det er vanskelig å snakke om det, det er vanskelig å tørre og føle på alt.. Det føles ut som det var i går han ble født og jeg kjenner jeg blir emosjonell bare av å skrive om det.. Det er derfor jeg ikke skriver om dagen heller, fordi jeg er redd jeg vil gå ned i et sort hull om jeg lar meg selv ta innover de siste fem månedene av livet mitt. Derfor stenger jeg de av litt til, selvom jeg vet jeg sikkert må gjennom det snart. 

Om dagen prøver jeg å tilvenne meg at Levi er så frisk han kan være. De siste dagene har jeg begynt å bli vant med at han puster normalt. Jeg legger han til og med i senga på rommet, uten å fly bort hvert femte minutt for å høre om han puster og sover bra. Nå er det sikkert hvert 20 minutt istedenfor 😉 Det er viktig å se prosessen her.. Det går fremover. Viktig å fokusere på det positive. Jeg prøver å lage litt rutiner også. Lage morgenkaffe til meg selv, gi Levi grøt til frokost (ja! han har begynt å spise grøt og han elsker det!), trene litt med han osv. Han har alltid vært veldig sterk i beina, men vi ser at armene henger litt etter.. Høyre-armen hans beveger seg mye, men venstre-armen kan ha en tendens til å bli liggende. Hodet hans må vi fortsatt støtte når vi bærer han, men jeg ser allerede bedring etter en uke med litt trening. Viktig å la han jobbe med musklene sine. Viktig å også sette små mål, som at han trener to minutter lenger av og til. Jeg leser også mye på nettet av det (lille) jeg kan finne, slik at jeg er trygg på at valgene jeg tar hver dag i forhold til trening f.eks, er noe jeg føler er det den beste formen for trening. Istedenfor å sette han i en vippestol når jeg skal lage mat, lar jeg han ligge på en lekematte på gulvet. Da kan han sprelle så mye han vil – jo mer sprelling, jo mer trening tenker jeg. Det er viktig å se Levi for den han er, ikke for en gutt med downs syndrom som har de samme utfordringene som alle andre med downs syndrom har. Vi er jo alle forskjellige med forskjellige utfordringer. Jeg pådrar meg angst ved å lese for mye om alle andre med samme diagnose. Jeg bekymrer meg for utfordringer som kanskje vil komme, men som kanskje også ikke vil komme. Jeg tror det er viktig å stoppe opp litt. For mye informasjon og lesing kan gjøre dagene mine mer bekymringsfulle. Jeg må sette grenser for meg selv. Kiloene har forresten rast av meg også. Jeg er tynn og glemmer fort å spise mat. Dette er nok ikke uvanlig for nybakte mødre- bare dét å ha noen som er helt avhengig av deg til alle døgnets tider er jo noe helt nytt. Han betyr alt, så mye at jeg glemmer meg selv. I lengden er dette usunt. Jeg må jo ta vare på meg selv hvis jeg skal klare å ta vare på Levi og hans behov. Godt det snart er jul. Jeg skal spise meg dårlig mett på masse fett. Dét er det beste med jula spør du meg. Familien min og MAT. 

Selvom jeg ikke har blogget på en stund, har jeg vært flink til å filme litt her og der. Jeg sitter nå alene på café for å redigere film, men jeg har selvfølgelig glemt laderen til kameraet. TYPISK. Den filmen får komme senere.. Jeg har i hvertfall fått oppdatert litt her. Legger ved litt bilder også, kjedelig med bare tekst vil jeg tro.

Ønsker dere en fin dag. Klem S

 

 

Jente/26/Oslo. I magen min har jeg en liten gutt som snart skal få hilse på verden. Sent i svangerskapet fikk vi vite at han har et ekstra kromosom 21 - downs syndrom. Han har også en hjertefeil som gjør at han må gjennom en åpen hjerteoperasjon etter han er født. På denne bloggen vil jeg dele tanker rundt det å bli mor for første gang - til en som er litt annerledes.
Posts created 112

15 thoughts on “OH HELLO!

  1. Gutten din er SÅ NYDELIG! <3
    Så heldig dere her, han der kommer nok til å bli tidenes gledesspreder 🙂

  2. Hei! Jeg synes det er utrolig fint å lese bloggen din. Du deler en historie som er både trist og fin på samme tid, og det er tøft gjort å være såpass åpen. Det er én ting jeg dog ikke liker, og det er all eksponeringen av Levi. Jeg mener at barn har rett på personvern i mye større grad enn det sønnen din har. Uansett om man er kjendis eller ikke- barn bør ikke deles på internett synes jeg.

  3. Kjære Anita. Så hyggelig at du synes det er fint å lese bloggen min. Og takk for at du synes jeg er tøff som gjør det. Det som er så fint i Norge er at man kan ta sine egne valg og jeg har valgt å dele bilder av han. Jeg kommer fortsatt til å gjøre det og iogmed at du skriver tydelig at du ikke liker det, synes jeg du skal slutte å lese. Bloggen min lagde jeg for at mennesker som er i samme situasjon skal kunne
    se at dette kan gå bra og mitt mål for hele bloggen er å vise livet vårt – det kan bli vanskelig uten bilder. i tillegg er jeg superstolt av han og kommer fortsatt til å gjøre akkurat dèt du IKKE liker. Jeg har hjulpet fler enn jeg har fornærmet. Så GOD JUL til deg. Håper du bruker tiden din på annet enn å bli provosert av valgene mine. Hadet på badet 🙂

  4. Hei igjen. Jeg bruker ikke tid på å bli provosert av valgene dine. Som jeg skriver liker jeg å lese det du skriver, ville bare dele min mening om å dele så mange bilder av barn på internett. Det var ikke meningen å gjøre deg fornærmet eller lei deg.

  5. Jeg er absolutt enig i at mange
    eksponerer barna sine på nett og glemmer å tenke på at det kan gi konsekvenser. Vi har tenkt nøye over om vi vil vise bilder av Levi og mener det bringer mer positivt enn negativt. Vi føler samhold og kjærlighet og vi vet vi har hjulpet andre som er i samme situasjon som vi er/var i. Jeg er absolutt ikke fornærmet av kommentaren din, dette er et tema som jeg mer enn gjerne kan diskutere men jeg ble kanskje litt provosert av måten du skrev/ la det frem på. Ønsker deg en fin dag 🙂

  6. Som mange andre bloggere eksponerer du barnet ditt for mye – det sagt, som jeg forresten skrev i innlegget lengre opp, jeg syns du virker som en god mor.
    Jeg synes imidlertid at du taklet innlegget til Anita på en særs barnslig måte -det var nok konstruktivt ment, og jeg er enig med henne.
    Synes du det er bra at vi vet hvor bloggerbarna bor, hva de heter, hvordan rommet deres ser ut, hva de liker å spise, når de får tenner, når de har feber osv osv.

  7. Takk for at du lar oss få et innblikk i livet deres 🙂 Jeg er sikker på at bloggen din er positiv lesing for andre i samme, eller lignende situasjon. For ofte tror man at man er alene.
    Synes det er fint jeg, at du viser fram Levi med stolthet 🙂

  8. Trude: Hei Trude. Folk har forskjellige meninger om dette. Jeg har valgt å eksponere han slik jeg gjør og jeg har ikke noe i mot at du/dere er uenig. Jeg synes ikke jeg taklet kommentaren til Anita på en barnslig måte, men som sagt; jeg reagerte litt på hvordan hun la det frem. Jeg ser du skriver at du er enig med henne og det må du jo få lov til 🙂 Jeg har aldri nevnt hvor vi bor og hvis du forstår konseptet med blogg, så handler det om å dele hverdagen sin. Derfor må jeg skuffe deg hvis du ikke vil vite når han har feber eller får tenner. Du skjønner… Denne bloggen handler om livet vårt med Levi. Og igjen – hvis du ikke vil lese om når Levi får tenner, går sine første skritt osv synes jeg du skal slutte å lese bloggen min. Ha en fin dag 🙂

  9. Tusen takk, søte du. Jeg skulle gjerne hatt en slik blogg å lese da vi fikk beskjed om at Levi hadde hjertefeil og var litt annerledes. Jeg lå mye og tenkte, og det er akkurat slik du skriver; jeg trodde jeg var alene. Og jeg er jo så stolt at jeg sprekker! Kommer til å fortsette å skrive så lenge noen har interesse av å lese. Takk for at du leser bloggen vår. Ha en fin dag <3

  10. Hei
    Hvorfor må man kritisere så mye.
    Jeg ble lært opp til at hvis man ikke har noe pent å si så ikke si noe.
    Synes du er tøff og flink Sarah og at du/dere har en nydelig sønn. Vakker er han <3
    Fortsatt å stå på.
    Jeg har tror jeg har skrevet det før, men du kan søke informasjon om FFHB (foreningen for hjertesyke barn)
    Der vil du kunne komme i kontakt med foreldre med barn med samme diagnose.
    Jeg synes det var veldig trygt og godt for 24 år siden.
    Ønsker deg og dine en fredelig og god jul og alt godt for det nye året.

  11. Jeg nevnte vel i en kommentar for “lenge siden” at vår sønn ble innlagt med leukemi, 6 år gammel. Vi kjente INGEN som hadde et barn med kreft, og trodde kreft betød det samme som døden. Heldigvis gjorde det ikke det for vår (sønns) del. Dette var også da barnekreftforeningen var i sin spede begynnelse (tror jeg), så jeg tror foreldre som opplever at barna deres får kreft i dag, får tettere oppfølging enn hva jeg mener vi gjorde (helt i starten). Men jeg husker at vi sa, da leger, syke- og barnepleiere sa at de fleste ble friske: Vi vil se dem! Vi kjenner ingen som har overlevd kreft! For oss betyr kreft døden!
    Dette var i “steinalderen”, trettien år siden, og før internett. Tenk hvor godt det hadde vært og lest en blogg om noen det gikk bra med! Derfor gjentar jeg: Jeg er sikker på at bloggen din er positiv lesing for andre i samme situasjon. Stå på!

  12. Kjære fine, søte Bjørg. Tusen takk for de fine kommentarene du stadig legger ut. jeg vil rekke deg en stor takk for dine fine ord. Du har virkelig ikke hatt det lett du heller og jeg beundrer deg for at
    du vil dele det med meg. I hvilken by bor du? Vil gjerne treffes en dag om du kan.
    Du er god og varm. Slike mennesker liker jeg 🙂 Ønsker deg et godt nytt år! Klem

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top