“Mø”, sa kua. “Mø”, sa Sarah. Er det lov å være litt lei?
I dag tidlig stod jeg opp, puppa var fulle av melk (jeg hadde slått av alarmen to ganger i løpet av natta. Classic!) Jeg var tom for flasker på rommet og måtte opp noen etasjer for å skaffe meg fler. Da jeg inntrer badet for en kjapp tannpuss først, ser jeg at Kim har glemt å legge gårsdagens flaske med morsmelk i kjøleskapet. Den måtte jo da selvfølgelig kastes. Jeg sutrer i mens jeg tasser meg oppover til pumperommet..
Denne edle væska. Den som alle sier er best for babyen. Den har jeg holdt på med i snart 4 måneder. Jeg ser for meg at alt ville vært lettere om jeg slapp denne pumpinga, men med én gang jeg vurderer å slutte, kommer en sky med dårlig samvittighet over meg. Det ville vært lettere å amme han istedenfor å pumpe melk i flasker, men det ville vært ennå mer lettere og mer befriende å ikke føle meg som en ku hele tiden. Pappa lo da jeg fortalte om følelsen jeg får når jeg vet jeg skal pumpe. “Jeg går inn i en mini-depresjon i femten minutter hver tredje time, pappa“… Kall meg gjerne egoistisk, men jeg føler det sånn. Samtidig går jeg en runde med meg selv ofte, og sammenligner meg med andre; “Hun har gitt barnet sitt morsmelk i 1 helt år, hva faen klager du over Sarah?”
Jeg hadde en hyggelig samtale med to sykepleiere og en lege på intensiven her en kveld. De mente at jeg kunne klappe meg selv på skulderen og ta et valg snart. De mente også at det er hysteri rundt det å skulle gi barnet sitt morsmelk. Tenk på de som ikke får melk da? Bare dét at jeg har klart å produsere melk i denne fasen vi har vært, og forsåvidt er i, er bra sa de. Mange mister produksjon når de går gjennom traumatiske hendelser. Jeg skal være glad for at jeg har fått det til i så lang tid. Men hvis jeg fortsatt får melk, er det kanskje lurt å fortsette å gi det? De sier morsmelk er best, men HVOR mye bedre er det? Og har han kanskje fått en god dose morsmelk nå? Jeg skulle ønske jeg kunne regne ut hvor mye melk jeg har pumpa – too bad at jeg suger i matte.
Så nå er jeg ved et veiskille snart.. Enten må jeg klare å stå opp om natta og pumpe jevnlig hver tredje time, eller så må jeg legge det fra meg og gi han erstatning. Hva hadde du gjort?
Morsmelk-mama. Bildet til venstre tok jeg en søndags morgen. Mamma var barnevakt for Levi og var tom for morsmelk. Da var det bare å kjøre bort med mat til lillegutt. Det er absolutt ikke et problem å gjøre det, men det hadde jo vært deilig å sove så lenge jeg kunne også, når jeg først har mulighet. Skjønner dere hva jeg mener?
Hehe, skjønner deg veldig godt. Gjør det som passer dere best!! Er ikke bra å være sliten og trøtt hele tiden heller. Han får alt han trenger uansett❤️❤️ Det vet jeg alt om:)
Jeg trappet ned etter 12 uker, og for en frihet!(!!!) Da har man mer energi/tid til babyen😊 Pumper 1-2 ganger i døgnet slik at han får ca en flaske per dag. Eller så holder det med 40-50 ml morsmelk i døgnet for å få effekt:)
Jeg skjønner deg utrolig godt! Nr 1 hos oss ble født prematur, uten sugerefleks. Her var det pumping hver 3. time, og mating fra medisinbeger siden hun ikke kunne suge fra en flaske. Å mate fra kopp tok fort halvannen time, da var det bare å begynne på nytt om halvannen time igjen. Fristelsen var stor for å bare begynne med mme kan jeg love deg! Vi holdt ut de første månedene, og når hun ble større klarte hun å suge selv. Da var jeg glad for at jeg fremdeles hadde melk, mme er nemlig veldig dyrt! Blir fort mange hundrelapper i uka på det..
En liten tanke, kan du ikke kombinere morsmelk og mme? Du mister ikke melken selv om du kutter amming/pumping på natten. Begge mine har sovet omtrent hele natten fra 4 mnd, jeg har derfor naturlig nok ikke ammet på natten, men (bank i bordet) ikke mistet melken likevel. Ammet eldste til 9 mnd, og yngste som nå er 4 mnd fullammes fremdeles. Kunne det vært et alternativ for deg å gi mme på natten, og pumpe på dagen? <3
Hei
Jeg er så imponert!! Jeg har ikke selv hatt syke barn, men har jobbet med syke nyfødte og vet hvor vanskelig det er å få til det du har fått til! At Levi har fått din melk er så viktig, den er laget bare for ham, og så har han fått de viktige antistoffene så han ikke er så mottagelig for de helt vanlige forkjølelsene f.eks, . Kanskje vil han snart bli sterk nok til å ta brystet og, så slipper du pumpingen? !
Er også enig med det at du må gjøre det du synes er best, ikke amme for enhver pris, en avslappet og glad mamma er best for Levi :-).
Der Sarah kan jeg trøste deg med at tillegg blir bra. Tross alt har han fått morsmelk i den aller viktigste tiden som er de tre første måneden. Å drive med den pumpingen er slitsomt, har gjort det sjøl. Befriende å starte med tillegg i stedet
Jeg syns du har gjort en fantastisk jobb. Dattera mi ble født med noe som heter gastroschise (tarmene på utsiden av magen) og jeg hadde ikke nok melk til henne. Hun fikk de edle dråpene i starten og det jeg hadde å gi den første tiden. Jeg satt å pumpa meg hver time på et rom ved siden av barneintensiven på Ullevål og hadde konstant vondt i magen. Til slutt sa jeg meg fornøyd og gikk over til erstatning!
Mine to andre barn har også blitt flaskebarn da jeg rett og slett ikke får nok melk. Gjør det som føles best for deg og drit i hysteriet! Blir folk av erstatnings barn også ❤
Bare du og duuuu vet selv når du har fått nok !! Viktig å samle energi, du trenger det💪
Kan det være et alternativ å pumpe doble måltider. Sånn at du på den måten kommer ned i færre pumpinger. Det klarte jeg etter 3.5 mnd. Hvis melkeproduksjonen går ned grunnet lite nattamming, kan man heller ta seg en våkennatt av og til.
Min tok bryst, men var ofte sulten så han fikk erstatning.
En dag ble jeg sår og var vondt å amme så jeg pumpa ut ren morsmelk men den hadde muligens ikke nok næring så han ble ikke helt mett og jeg gikk over på erstatning.
Jeg gjorde det jeg følte var rett for meg og han lille.
Du må kjenne på hva som er best for levi og deg selv❤️
Skjønner at du blir sliten. Har du ikke mulighet til å pumpe ut litt ekstra på dagtid, slik at det blir nattmåltid? Morsmelk er det ALLER beste, ikke minst for de som trenger litt ekstra “omsorg”. Men veldig mange barn lever godt opp på erstatning også, så noen stor krise er det ikke 🙂
Hvordan går det med lille Levi?
Hei! Jeg har sånn ca aldri kommentert, eller forøvrig lest en blogg før, men jeg prøver:
Jeg husker jeg var innom bloggen din noen ganger rundt de dagene Levi ble født, også var jeg ikke innom her før nå igjen. Kan ikke huske at noe har truffet meg så hardt før. SOM jeg tuta og grein da jeg leste innleggene dine. Du skriver så utrolig(!) bra, åpent og ærlig. Jeg ble både rørt, trist og glad på samme tid. Det var nesten så jeg kunne ta på og holde i det du følte – så bra skriver du! Føler meg helt lost her som plutselig kommenterer på en blogg, men jeg måtte bare få skrevet dette til deg. Du virker som ei knallbra dame som attpå til er akkurat den mammaen Levi trenger. Du er en fantastisk mamma! Jeg ønsker deg og familien din alt godt, spesielt nydelige Levi💛
PS. Jeg har også en liten gutt som heter Levi, så verdens fineste navn har han også😉
Nå leste jeg ikke det innlegget jeg kommenterer på her, men vil bare tipse deg om ammehjelpen og ammehjelpsgruppen på Facebook! Der er de utrolig flinke med råd og tips.😊
Kjære du. Tusen takk for den fine kommentaren din. Jeg må si jeg ble varm i hjertet og synes det er veldig stas at du synes jeg skriver bra. Noenganger skriver man best når man kan prøve å beskrive hvordan man har det akkurat i øyeblikket. Fint å kunne se tilbake på senere også. Så gøy at sønnen din heter Levi – jeg bare
elsker det navnet?? Gratulerer så mye
med gutten din! Ønsker deg en fin dag. Stor klem fra meg!