Dømmende

Kjære Sarah. 

I dag har du lært noe. I dag har du noe å tenke over. Du har dømt et menneske uten grunn. 

Tidligere i dag hadde jeg et svakt øyeblikk. De kan jeg ha flere av i løpet av en dag, men det er ikke noe jeg pleier å snakke om, eller skrive om for den saks skyld… – før nå. “Opp og ned, frem og tilbake“, sier jeg. For sånn har det vært for oss siden Levi ble født. Ting er uforutsigbart og følelses-begeret mitt beveger seg opp og ned som en jævla jo-jo. I disse svake stundene kan jeg skylde på Gud, på meg selv, på samfunnet vi lever i eller på mennesker jeg møter på veien. Det trenger ikke være noe spesifikt heller, det føles bare deilig å skylde på noen, for noe. Å være lei seg er vanskelig, i hvertfall når man ikke alltid vet hvorfor heller. Folk vil si “men det er forståelig at dere er triste og lei etter alt dere opplever“. Og ja, det er sant på mange måter.. Men det gir meg ingen rett til å dømme mennesker jeg møter av den grunn. 

I dag skrev jeg om en sykepleier jeg opplevde som sur og kald. Jeg gjorde faktisk det, opplevde henne slik. For et øyeblikk. Jeg lå på rommet og tenkte over mitt første møte med henne og jeg fikk et behov for å skrive om det. Når jeg gikk opp igjen til Levi noen timer senere, møtte jeg en helt annen dame. Hun var ikke sur, hun var ikke kald. Hun var fantastisk. Hun var faktisk så fin, så fin at jeg jeg pratet med henne i nesten to timer. 

Jeg gikk fra rommet og følte meg flau. Flau for at jeg dømte henne på sekundet jeg møtte henne. Det er viktig å gi mennesker du treffer rom til å vokse. Et inntrykk du har, kan forandres. Tålmodighet og åpent sinn er nøkkelen. 

I dag har jeg lært noe. I dag har jeg noe å tenke over. I dag dømte jeg et menneske uten grunn. 

Jente/26/Oslo. I magen min har jeg en liten gutt som snart skal få hilse på verden. Sent i svangerskapet fikk vi vite at han har et ekstra kromosom 21 - downs syndrom. Han har også en hjertefeil som gjør at han må gjennom en åpen hjerteoperasjon etter han er født. På denne bloggen vil jeg dele tanker rundt det å bli mor for første gang - til en som er litt annerledes.
Posts created 112

2 thoughts on “Dømmende

  1. Så flott at du tenker sånn, for det tror jeg ikke det er mange som gjør. Jeg har tatt meg selv i å tenke slik så ofte at det har blitt irriterende selv for meg, og jeg hører ofte venner snakke dårlig om andre, at “hun er sånn og sånn” og “han der er sånn, ikke vær med han”.
    Jeg har selv opplevd å bli dømt og snakket om, og det er vel derfor jeg har blitt så ydmyk. For å ikke bukke helt under og tenke at “ja, de har rett, jeg er faktisk sånn”, så har jeg måtte lære meg å reagere på en fornuftig måte. Istedenfor å tenke at “alle synes jeg er sånn, da er jeg sånn”, så tenker jeg at “alle tror ting de ikke vet noe om, det er bare jeg som kjenner meg, og som vet hva som er sannheten. Det er de som går glipp av det gode mennesket jeg er.”
    Dette har også fått meg til å tenke godt om de som baksnakker meg. Jeg tenker at “stakkars folk”, og da mener jeg det oppriktig! Det er synd på dem, alle har noe de sliter med, og så bruker de i tillegg energi på å gå rundt å snakke om andre – energi de kunne brukt på å forbedre seg selv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top