Nr 25 på menyen

Jeg har sovet så mye jeg kan de siste dagene. 17 dager med lite søvn må hentes inn en eller annen gang og jeg har virkelig trengt det. Jeg har ikke klart å pumpe hver 3 time heller, har rett og slett slått av alarmen i søvne. Når jeg våkner, føler jeg meg som verdens kjipeste mamma selvom lillegutt er på intensiven med sykepleierne og har det fint. Vi har hatt noen samtaler med leger og vi føler vi blir bedre ivaretatt nå. De har kontroller av Levi –  både på hjerte, lunger og annet. I tillegg føler vi begge at vi forstår mer omfanget av tilstanden hans. Selvom jeg kan føle sorg over alt han skal igjennom, er jeg mere informert. Medisinene han begynte på da vi kom tilbake til sykehuset har begynt å virke (tror legene). Det vi har fått forklart er at de også kan virke mot sin hensikt. Blodkarene åpner seg og mere blod får plass til å strømme til lungene hans slik at trykket reduseres. Problemet er at det kan komme for mye blod, noe som gjør at hjertesvikten hans forskyves. Det er en god del blod i lungene hans, så jeg håper at dette vil holde seg slik legene ønsker frem til han skal opereres. Dette vil skje når han er rundt 3 måneder (bank i bordet). I tillegg har jeg nevnt for legene at jeg ønsker at de skal sjekke om det kan være noe avvik i aspirasjonen hans. Det er en ganske stor undersøkelse, men de har sagt at de er enige og den vil ta plass i morgen tidlig kl 09.00. Da vil det bli sjekket om melken han får holder seg der den skal, om han svelger riktig osv. Dette har jeg tenkt mye på, da jeg vet at Mikail (han jeg er avlaster for) har litt problemer med dette. Det tok tid før legene fant ut at han hadde et aspirasjonsavvik da han var liten, og den ene lungen hans ble litt ødelagt som en  konsekvens av dette. Mikail kan ikke drikke flytende drikke, da han svelger det i luftrøret sitt. All drikke han får i seg må blandes ut med et pulver slik at det blir en slushlignende konsistens. I og med at jeg vet om dette, snakket jeg med foreldrene hans slik at jeg kunne klare å videreformidle dette til legene. Jeg håper virkelig at de ikke finner noe avvik men det er viktig å få sjekket dette da det kan få store konsekvenser for Levi senere. Jeg tror ikke jeg klarer å være med på undersøkelsen i morgen (tror den vil bli ubehagelig for lillegutt), derfor er superpappa på saken. Drømmemannen min. Ellers er han mere stabil i metningen sin, med unntak av noen ganger. Vi er hos han på skift og jeg konsentrerer meg om å gi han trygghet. Synge, prate, gi mat og holde rundt han. Det er så viktig at han vet vi er her.

I dag bestemte vi oss for å droppe sykehusmaten. Jeg spyr av den snart. Pasta bolognese (ikke den italienske typen for å si det sånn) for fjerde dagen på rad fristet IKKE. Da vi kom ut av sykehuset måtte vi knipe øya sammen, vi har ikke sett sollys på flere dager. På vei ned til bilen klaska Kim meg så hardt på rumpa at jeg mista mobilen min i bakken. Hele dritten knuste men jeg orket ikke å reagere engang. For et år siden hadde jeg klikka, men det finnes virkelig viktigere ting i livet å bruke energi på. – Det har jeg lært den siste tiden.  Vi rakk en kjapp middag på favorittresturanten vår “Thai Orchid”. Ikke noe fancy greier men de har verdens beste thaimat. Drives av en familie som virkelig lager maten med kjærlighet. Jeg spiste nr 25 som vanlig (thairibbe med spinat og brokkoli). Kim og jeg har spist der ofte siden vi møttes og det var deilig å bare være oss to i 20 min 🙂 Så tilbake til Levi for mating! Han spiste 45 ml på flaske og 20 på sonde! Dette er rekord, jippi yay!

Ønsker alle en fin kveld. Xx

Jente/26/Oslo. I magen min har jeg en liten gutt som snart skal få hilse på verden. Sent i svangerskapet fikk vi vite at han har et ekstra kromosom 21 - downs syndrom. Han har også en hjertefeil som gjør at han må gjennom en åpen hjerteoperasjon etter han er født. På denne bloggen vil jeg dele tanker rundt det å bli mor for første gang - til en som er litt annerledes.
Posts created 112

9 thoughts on “Nr 25 på menyen

  1. Så bra at du har fått sovet litt Sarah:) Godt å høre at dere blir litt mer ivaretatt, og har litt mer “kontroll” på situasjonen. Lykke, lykke til i morgen❤️

  2. Det er den nydeligste lille babyen jeg har sett på veldig veldig lenge 💙 Gratulerer 💙 det er litt over 8 år siden vi befant oss i noenlunde samme situasjon som dere, med en liten guttebaby med down syndrom. Det føles som en evighet siden men når jeg leser ordene dine føles det som om det var i går.. Rart hvordan jeg blir påminnet små detaljer som jeg egentlig har glemt. Det er utrolig rørende å lese om livet deres, og til tross for at jeg ikke kjenner dere, går historien rett i hjerte 💖Ønsker dere all mulig lykke til i tiden som kommer, Levi ser jammen ut til å ha fått et par veldig vakre og sterke foreldre 💖

  3. Anita: Tusen takk for så varme og gode ord. Og så bra at du kjenner deg igjen i det jeg/vi deler på godt og vondt. Det får oss til å føle oss mindre alene. Levi er en hjerteknuser i mine øyne og takk for at du synes det samme. Ønsker deg en fin kveld <3 Masse kjærlighet fra meg.

  4. Hei! Hvor er snekkerbuksen din fra? 😄 tusen takk for at du deler tankene dine! Veldig gøy og spennende og lese bloggen din!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top