Kaffen er kald. Jeg drikker den uansett. Jeg svetter. Jeg løper. Jeg koker. Jeg pumper. Jeg vasker. Jeg skifter. Vår to etasjers leilighet var så prima før Levi kom til verden. Akkurat i natt har den gått meg litt på nervene. Kjøkken nede og stue oppe. Men vi er hjemme – og livet starter nå.
Jeg kom opp til intensivavdelingen i går og fikk beskjed om at Levi har holdt seg stabil på metningen hele natten. Fortsatt over 90, helt supert. Så kommer beskjeden jeg har gleda meg til men samtidig frykta. Legene vil at vi skal reise hjem. De mener Levi er sterk nok til å klare seg nå. Jeg blir helt forvirra. Jeg har tusen spørsmål som jeg MÅ ha svar på før vi reiser. En hjertesykepleier kommer innom for en samtale med oss og vi prater litt om operasjonen som skal skje i fremtiden og jeg får betrygget meg med at det er ok å reise hjem. Hun sier at de har ansvaret for Levi´s helse og at de aldri ville sendt oss hjem om ikke metningen var stabil nok. Store deler av maten gis fortsatt på sonde, derfor har vi fått hjemmesykepleiere som kommer innom for hjelp med alt av denslags. De er en telefonsamtale unna – det hjelper veldig for meg. En sykepleier kommer på besøk i dag kl 18.00 – det blir spennende å snakke litt med henne. Kanskje hun har noen nye tips og råd som vi kan benytte oss av her hjemme. Ellers var en journalist og en fotograf fra “Romerikes blad” en tur på sykehuset i går. De har intervjuet oss og tatt noen bilder. Vet ikke når det kommer i avisen, men skal gi beskjed for de som vil lese. Kult at de hadde fått vite om bloggen!
Vi var hjemme i 21.00 draget igår kveld. Vi tok med bil-setet hans inn på butikken og la han i en stor handlevogn. Hjertet dunka når jeg kjørte handlevognen bortover flisene på Kiwi. De små kinnene hans rista for hver flis og jeg måtte smile for det så jo ut som han hadde det utmerket. Deretter var det hjem til leiligheten vår. Lage middag og finne en fin plass til Levi. I tillegg er jeg ganske kontrollfreak av meg, så alt av bager som hadde vært på sykehuset skulle ryddes ut. Jeg må ha alt av nødvendig utstyr foran meg, for å kunne føle at rutinene kan begynne. Flasker der, pumpe der, vitaminene til Levi, kjele klar for å koke flasker, klær i vaskemaskinen blablabla. Vi har bosatt oss i stua og det ser ut som et ryddig apotek her, enn så lenge. Igår kveld fikk jeg streng beskjed om å roe meg ned. Jeg gråt fordi han gulpa etter mat, klarte nesten ikke spise selv og løp rundt her som en apekatt. Jeg har sovet minimalt i natt fordi jeg reagerer på alle mulige lyder han lager. Han klunker litt når han drømmer – noe kusina mi fortalte at datteren hennes også gjør. I tillegg puster han smått og fort. Jeg må virkelig roe meg ned, gutten ser jo ut til å ha det fint. Det er bare uvant alt dette her. På intensivavdelingen var det så mange andre lyder som overdøya Levi så det er sikkert bare en tilvenningssak.
Jeg filmet litt på hjemveien i går og tenkte dere skulle få se litt. Den skal jeg få lagt ut i kveld. Må redigere litt mellom slagene.
Nå skal jeg legge meg inntil Levi og observere han. Tør ikke lukke øynene.
Ha en fin dag. S
Se her ja, ute i butikken og greier:)
Lykke til😍
Åh! Husker jeg sov med ørene på stilk den første tiden. Våknet av hver minste lille klunk.. heldigvis roer man seg litt etterhvert 😉
Velkommen hjem!
Så koselig å lese at dere har kommet hjem <3 Dette kommer til å gå så fint, du er supermom 😀
Hei. Jeg leser bloggen din med glede. Historien er kjent, det var oss for 3 år siden, bare at vi aldri rakk hjem fra sykehuset før operasjonen. Men dette går bra. Bare stol på magefølelsen og at du kjenner gutten din best. Av ren nysgjerrighet: fikk du utdelt Veslas koffert mens du var på sykehuset? Jeg sitter i styret der og håper dere har fått kofferten og at den kan være til glede og nytte. Mvh Nina
Hei Nina. Tusen takk for betryggende og gode ord. Blir kjent med han på en helt ny måte nå som jeg er så nær han her hjemme. Må puste med magen og ha en innstilling om at alt vil ordne seg til slutt, men mammahjertet mitt gråter. Vi fikk veslas koffert når vi var på samtale hos Ann-Mari på Ullevål. Har hatt den gjemt, men skal åpne den i morgen. Takk for at du minte meg på den 🙂 God natt til deg. S
Hei. Har lest innleggene dine her og dette er veldig lik vår situasjon. Vår Leon ble født 20.06 med DS og hjertefeilen Avsd (antar det er samme som Levi?). Vi har bodd hjemme ganske nøyaktig en måned nå og må si det har gått fint, tatt i betraktning at han også har fått en liten lungeinfeksjon som tar på. Vår erfaring er at noen dager er han ganske sliten og medtatt og vi blir urolige, også er han i veldig god form dagen etter. Det kan være greit å forberede seg på. Selv om det er litt bekymringer blir man stadig mer vandt til situasjonen. Heldigvis er man nærmere en operasjon for hver dag som går. Masse lykke til videre!
Hei
Gratulerer med lille Levi, en nydelig liten gutt!!
Jeg har ikke selv hatt barn med Downs/hjertefeil, men er tante til ei lita jente med Downs, uten hjertefeil, i tillegg er jeg sykepleier med erfaring fra Nyfødt intensiv. (Er i bestemor-alder 😉 )
Kjenner likevel stresset ditt nesten fysisk, med full forståelse for uroen du føler. Men du må passe på deg selv også!! Tillat deg å sove når du kan, en utvilt mamma er gull for lille Levi :-).
Kanskje du kan sove litt på dagen, stole på at pappa klarer brasene når du sover. Så vil det nok “gå seg til” etter hvert som du blir tryggere og bedre kjent med alle rare lyder og klynk som en sånn liten en kan produsere.
All mulig lykke til framover, nyt spedbarnstiden, den er spesiell og går veldig fort (når man ser tilbake på den).
♥️♥️👍👍😄så deilig at dere er hjemme igjen , skjønner at det er veldig tøft til å begynne med. Som du sier , alt er anerledes enn på intensiven . Men han må bli vant til det flotte hjemmet sitt , fine rommet sitt Og andre lyder som er i hjemmet , han bryr seg nok mest om mat og ren bleie , og deres stemmer i starten , men han blir vant til detvhan også . Så bra st det går så fint med han, og du får mange gode råd her , kjempebra ♥️♥️♥️Sendte deg en mld nå så nå skal ikke ‘mommom’ skrive mere , bare at jeg elsker dere over alt på kloden 😄💙💙♥️