Jeg er et nervevrak

Jeg kommer opp på intensiv avdelingen med litt melk til Levi. Der ligger han uten maske(?!). Øynene hans er oppe og han titter rundt seg. Lua er av og hårsveisen står til alle kanter. Han ser fornøyd ut og jeg føler jeg virkelig ser han ordentlig for første gang. En lege med sørlandsdialekt kommer bort til meg. Han sier de skal prøve å se hvordan metningen hans blir uten maske. Optimalt ligger metningen på 100, det gjelder alle oss friske mennesker som puster normalt. Levi vil aldri ligge på 100 før han blir hjerteoperert, men han skal kunne ligge på 90-ish. Jeg ser på skjermen over han og ser at han ligger på 93 uten maske. “Dette er jo kjempefint, men vi må vel ikke dra hjem i dag?”, sier jeg. “Jo, jeg tenkte dere skulle hjem om en times tid”, spøker legen mens vi begynner å le. Jeg varmer opp melken hans og legger han inntil meg. Han titter opp på meg og jeg trenger 10 minutter med han nå, uten noe stress med flaske eller annet. Vi bare glor. Jeg bare glor. Da jeg begynner å gi han flaske, ser jeg på skjermen at metningen går ned. 90-89-88-87-86….. Jeg stopper opp og lar han få komme seg. 86-87-88-89…. Hjertet mitt dunker. Jeg prøver igjen og han spiser en god del på flaske, men så skjer det faen meg igjen. 89-88-87-86-85-84-83-82…. Jeg river flaska fra han og vugger han. Han ser fornøyd ut. Jeg gir beskjed til sykepleieren at jeg vil gi han resten på sonde. Jeg orker ikke å streve med å gi sønnen min flaske så han blir sliten, når jeg synes han skal få lov til å ha tid til å være uten maske. Hun er enig. Hun forsvinner et lite øyeblikk og jeg legger fra meg flaska. Jeg ser på han med store øyne og legger merke til hudfargen hans. Han begynner å bli blå. Dritblå. Han ser ut som en liten blåbær og jeg kjenner angsten kryper i hele kroppen. Jeg ser på skjermen og metningen er på 82. “Kom igjen, lillegutt”, sier jeg. Jeg bærer han tilbake i senga si og sykepleieren kommer. Han får en liten oksygen maske ved siden av seg og metningen går opp igjen. Puhhh… Jeg har bare lyst til å hylgrine. Jeg er livredd for å reise hjem. Jeg skal fortelle dere hvorfor. 

Når Levi kommer hjem, skal han ikke være koblet til noenting. Kim og jeg skal nemlig se etter tegn på hjertesvikt. Det vil si; blir Levi blå, går ned i vekt, mister matlyst og/eller oppfører seg slapt, må vi kontakte ambulanse eller dra rett til sykehuset/legevakten. Da har han fått en hjertesvikt. Denne hjertesvikten vil han få uansett, det er bare spørsmål om tid. Samtidig er det best om vi venter lengst mulig med hjerteoperasjon slik at han og hjertet hans er større og mere robust for operasjon. Tenk deg at hjertet er som en tommelfingernegl – dét er ganske lite. Legen lurte på om vi ville ha hjelp til å lære oss hjerte-lunge redning på babyer, slik at vi kan være forberedt hvis det skulle skje noe. 

Altså, faen i helvete. Dette takler jeg ikke. Hvordan skal jeg kunne tørre å sove med han om natta når vi kommer hjem? Hvordan skal jeg tørre og dusje, lage mat, eller i det hele tatt snu meg rundt i et jævla sekund? Jeg er livredd. Skulle ønske jeg kunne ta en sovepille og sove frem til han skal opereres, for dette begynner å bli for tøft for meg. Samtidig er vi (Kim og jeg) de viktigste personene i livet hans. Vi må være tilstede 100% og passe på at alt går bra. Vi må kjenne igjen alle mulige tegn til svikt og være årvåkne hele tiden. Tårene bare triller. Dette her er helt umenneskelig. 

 

 

Jente/26/Oslo. I magen min har jeg en liten gutt som snart skal få hilse på verden. Sent i svangerskapet fikk vi vite at han har et ekstra kromosom 21 - downs syndrom. Han har også en hjertefeil som gjør at han må gjennom en åpen hjerteoperasjon etter han er født. På denne bloggen vil jeg dele tanker rundt det å bli mor for første gang - til en som er litt annerledes.
Posts created 112

14 thoughts on “Jeg er et nervevrak

  1. Kjære Sarah! Selvsagt er dette skikkelig skummelt! Fy søren! Du er kjempetøff!
    Men etterhvert vil frykten gå over, og hverdagen kommer.
    Hvordan hjertefeil har han?
    Anbefaler forresten et lite kurs i hjerte-og-lungeredning for barn. Kanskje det bidrar til at dere føler dere bittelitt tryggere?
    En god klem fra meg 🌸

  2. Hei Sarah! Så fint å lese bloggen din. Spennede og lese om hverdagen deres med lille Levi. Huff, kan tenke meg dette er innmari tøft for dere men bare stå på videre! Levi kommer til å bli en sterk og flott gutt! ❤️ styrkeklem fra meg!

  3. Hei Elisabeth <3
    Levi har en hjertefeil som heter avsd. Ja, kanskje det er lurt med kurs. Kommer bare opp så mange følelser knyttet til det. Men det er som du sier. Det vil sikkert få oss til å føle oss tryggere.
    God klem tilbake til deg.

  4. Du er utrolig tøff og sterk Sarah som klarer å sette ord på følelsene dine ,samtidig som du deler på bloggen.Tenker masse på dere alle 3❤️ Godklemmer ❤️😘

  5. Dette kommer dere til å klare så fint! Med så mye kjærleik som dere gir Levi, kan det ikke annet enn å gå bra ☺️ Ønsker dere masse lykke til! Hilsen Sykepleieren Kari

  6. Ta imot kurs og opplæring du. Og det er nok riktig som de sier at desto eldre han er når han blir operert desto bedre. Men jeg skjønner du er skremt til vettet.

  7. Lille gull, jeg forstår at du er redd.. Det hadde jeg også vært. Husker tiden godt fra intensivavd på Ullevål. Vi bodde jo der i 3 mndr. Tankene bare svirrer. Jeg skjønner sååå utrolig godt hvor tøft dere må ha det. Men samtidig ikke….. Tenker på dere hver eneste dag. Og jeg ber masse for dere. Ikke minst for lille Levi. Dere er så tøffe. Jeg er så stolt og rørt.. Stå på. Vær sterke.. Men det er lov å være triste kjære dere. Synes dere er de sterkeste jeg vet om. Tårene her triller med deg vennen.. Kunne ønske det var noe jeg kunne gjøre……….. Så utrolig glade i dere <3 Varmklem fra Spania <3

  8. Uff , dette var tøff lesing jenta mi, skjønner godt st du bare har lyst til å sove til han er ferdig med operasjonen ♥️Først ser jeg på det første bildet der han ligger og smiler IG er kjempefornøyd uten alle disse slangene både i nesa og over alt , åh jeg ble så glad , så leser jeg det du skriver , og tårene triller , og tlf rister i hånda mi, uff , , hvorfor skulle dette skje med deg ? ?!???vet ingen som har gjort alt rett og mere til under hele svangerskapet , forkastet alt annet enn for å få en frisk baby??♥️♥️ er Alle de som gir pokker i alt får det , man blir bitter sint lei , du hvorfor skulle dette skje med deg ? Har lurt på det siden vi fikk vite det med hjertefeilen, hvorfor hvorfor . Skjønner at du er på randen, og ingen andre kan løfte en fingerbfor og hjelpe? Er så glad han er på intensiven der oppe , og st han blir passet på døgnet rundt . Men hva med deg , det er jo du sommer blir nervevrak ? Tror du må spørre disse pleierne om de kan gi han mat om natten , såndu får hvile og sove bittelite grann . Det blir et par tøffe Mnd til , men han blir heldigvis sterkere for hver dag som går . Men ingen som ikke har vært gjennom det samme kan sette seg inn i denne situasjonen . Elsker dere så mye at det gjør vondt
    Langt inn i sjelen , vet bare st det går fremover for hver dag, og så plutselig om en stund kan dere slippe all redselen / etter han er blitt operert . Jeg venter på den dagen , og skulle ønske dagene gikk like fort som Mnd . Det er jo lov og ønske . Vet ikke mere hva jeg skal si jeg , bare bli bedre fort begge 2 . Sender all den kjærligheten jeg har til dere ♥️♥️💙💙😍

  9. Hei
    Føler med dere. Vært på samme avdeling med hjertesykt barn med AVSD og down syndrom. Om du vil kan du sende meg et pip på Messenger.
    Vi har vært gjennom mye og det har gått BRA💕

  10. Kjære Sarah og Kim!
    Jeg er så imponert over styrken deres og at dere klarer å artikulere så fint det dere gjennomgår nå så tidlig etter fødsel. Sterkt, fint og ikke minst gjenkjennelig!
    For 9 mnd siden var det vi som travet i gangene der, i en berg-og-dal-bane av følelser, fra intens lykke (han spiste 20 ml uten c-pap!) til bunnløs frykt (hjertelegen sier ikke et ord, mens han studerer ultralydbildene). C-pap, utømmelig menger info, legevisitter, røntgen, ledninger, unge sykepleiersneller, sykehusmat…Da var det litt deilig med rutinene av pumping, spising, mating – som du sier. Det ble en egen rytme i kaoset.
    Vår Elliot skal hjerteopereres nå i sept. Det går veldig bra med han og han er uten tvil det beste som har skjedd oss . Han er en livsglad og vital solstråle full av energi. Frykt ikke, dette går bra og Levi blir uten tvil det beste i deres liv også ❤️ Vi møter dere gjerne når dere kommer dere ovenpå.
    Beste hilsen fra Signe Marie, Jacob og Elliot 🙂

  11. Kjøre Signe. Vi er virkelig ikke alene om dette vi. Dere er i nokså samme situasjon og jeg sender dere masse styrke og kjærlighet. Fint å høre hvordan dere har taklet dette og ennå finere å høre at alt står bra til med Elliot (såå fint navn) <3 Håper vi kan ha kontakt i fremtiden. God natt. Klem fra oss.

  12. Vi brukte ibabyguard.com da vi dra hjem fra intensiven. Takla ikke å sove uten å vite at ” noen” passet på. Kjøpte meg rett og slett nattesøvn!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top