Heia kjærligheten!

Tenkte jeg skulle skrive en liten oppdatering fra sykehuset. Levi har gått ned fra 5 til 4 på c-pap (sweeeet) og har gått opp 99 gram! Han spiser litt fra flaske og resten får han på sonde. Synes det er litt vanskelig å gi han flaske når jeg ser han kan bli sliten av å jobbe så hardt for å få i seg melka, men det er viktig å opprettholde sugeteknikken, så når vi merker han ikke gidder mer, bytter vi over slik at han får det gjennom nesa. Han har begynt å åpne øynene sine mer og jeg blir helt forelska på nytt når vi titter på hverandre. Han sover mye, og jeg måtte spørre sykepleierne om det er positivt at han sover så tungt. De fortalte at man blir ganske så sliten av å ha en stor maskin som åpner opp lungene, i tillegg til at han har ligget i sollys et døgn for gulsott – det gjør at han også blir litt slapp. Han så ganske kul ut når han lå i solarium, med «solbriller” og hele pakka 🙂 Verdiene på gulsotten er fin og den har ikke gått noe mere opp heller, selvom det ofte kan skje. Barn som blir født for tidlig får ofte gulsott, men det er heldigvis ikke farlig og om han må i sollys igjen er ikke det noe jeg skal bekymre meg for heldigvis. Igår fikk han en skikkelig vask, og det virket som han digget det, for han smilte og så fornøyd ut mens vi strøyk kluten over han. Vi tok også av han c-papen og lua (den hører med) for å vaske han i ansiktet og da så jeg mer av hvordan han ser ut. Han er så søt – og FOR en hårsveis a gitt. Jeg ser noen av de såkalte trekkene på downs syndrom av og til, men helt ærlig så blir jeg bare sjarmert. Jeg får dårlig samvittighet når jeg tenker over hvor redd jeg var for at han skulle se annerledes ut. Han er annerledes, og han er akkurat den lille gutten han skal være. 

Igår var vi så slitne at jeg spurte sykepleieren som hadde ansvar for Levi om hun kunne mate han kl 01.00 og 04.00, slik at vi kunne få sovet litt ut. Hun mente det var en veldig god idé. Jeg må jo fortsatt opp for å pumpe hver tredje time, så kl 04.00 banna jeg høyt da jeg så at jeg var tom for flasker på rommet vårt. Da var det opp på intensiven alikevel, pumpe melk, si hei til lillegutt som sov godt og ned igjen for å få litt søvn. 07.00 var Kim der oppe igjen. Sånn går dagene, men sånn er det å være foreldre. Det er sikkert noe helt annet å kunne ha babyen sin ved siden av seg når man må stå opp hver tredje time, men vi vet ikke om annet enn å fly opp og ned mellom etasjene her så for oss fungerer det helt fint. Jeg slettet meg på facebook for en stund tilbake da vi fikk beskjed om at Levi hadde hjertefeil og donws syndrom. Jeg orket ikke å se på at folk skulle på sommerferie og var lykkelige. Jeg var så nede, lå bare å stirra i veggen. Jeg åpnet den igjen i går for å dele bloggen min og vi har fått så mange, fine kommentarer og gratulasjoner av facebook-vennene mine. Tusen takk alle sammen <3

Maria, min beste venninne og Levi´s supertante har opprettet en liker-side som heter «Lille Levi» på facebook. Jeg må innrømme at jeg var litt vemodig til hele greia, da jeg kun forholder meg til bloggen for terapi og oppdateringer. Det er ikke noe promoterings greier dette her. Det er livet vårt og det er sårt nok som det er. Men Maria fortalte at det er fint for å kunne dele blogg oppdateringene mine. Den facebooksiden er kun til det, noe annet har jeg virkelig ikke energi til. Tusen takk tante Maria, for at du styrer og ordner. Jeg ser hvor stolt du er av Levi og jeg er glad han har deg i livet sitt. Bare vent, dere kommer til å ha mange fine samtaler i fremtiden. 

Kim er «pjusk» (som han selv kaller det så fint) i dag. Jeg er redd han skal bli dårlig, for da er det ingen inngang på intensiv avdelingen ass. Han ligger rett ut i senga, og det får han bare gjøre til han føler seg bedre. Supermamma stiller opp og tar seg av resten. Jeg fikk heldigvis noen ekstra timer på øyet i natt, så jeg føler meg ganske så bra. 

I dag kommer Martine, Aleksander og Gyda på besøk. Dét holder, for man kan kun gå inn én og én for å se på Levi. Etter det ville de ta meg med ut for å spise. (Det holdt med et lite besøk i dag. Tusen takk for at dere kom og hilste på). Har ikke jeg fine venner? Det er virkelig i en tid som dette man ser hvem som er dine virkelige venner. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg ELSKER vennene mine. Det er så mye kjærlighet at jeg snart sprekker. Heia kjærligheten!

Slenger med et par mobilbilder i dag! Xx